A.R.S.: Ambjørnsen & Bo

Det er tydeligvis langt fra bare Herrens veier som er uransakelige. Blant de mange scenarier jeg neppe hadde greid å se for meg er to tyske fribagmusikanter i nært samarbeid med en norsk sanger/resitatør med Ingvar Ambjørnsens tekster som utgangspunkt. Som om ikke dette var nok så dukker også Ambjørnsen opp som tolker av sine egne tekster - om Bo, må vite.

Av Tor Hammerø // 15.11.01

Fundamentet for disse utfluktene er så avgjort nok et eksempel på Ingvar Ambjørnsens forunderlige, personlige, surrealistiske og morsomme prosa. Bo er på mange sett og vis en yngre fetter av vår alles Elling - en fyr som opplever de mest trivielle ting, som vi "alle" opplever, som Ambjørnsen gjennom sin helt spesielle penn greier å løfte fram som en helt spesiell person, samtidig som han representerer oss alle.

Fortellingene om Bo tar altså den norske, men hvis jeg har skjønt det rett, Hamburg-bosatte - som Ambjørnsen - vokalisten Anne Braathen inn i et landskap verken Elling eller kanskje heller ikke Bo i sine villeste drømmer kunne forestilt seg.

Braathen benytter seg av ganske så straight resitasjon, men også gurglelyder, skrik, stønn, tilnærma straight sang - hun benytter altså stemma på de fleste tenkelige og utenkelige vis. Hva og hvordan hun enn gjør det, så drukner aldri fortellingene om Bo - det er med andre ord ikke Anne Braathen som er viktigst i hennes egne øyne, men beskjeden storyen har å fortelle - og slik skal det være. Dessuten er det veldig fint å høre Ingvar Ambjørnsen sjøl lese noen av tekstene - det er ingen tvil om at han kjenner også Bo og hans omgivelser ganske så godt.

Med seg til å dekorere disse tekstene har Braathen to tyske frijazzere av meget solid format. Rolf Pifnitzka på opptil tre saksofoner samtidig, samt stemme, fløyte og cymbaler og bassisten Stephan Kersting skaper sammen med Braathen et sonisk univers garantert hinsides det meste du har hørt før. Det er morsomt, det er groovy, det er galskap - alt som tekstene til Ambjørnsen også er.