Clawfinger: A Whole Lot Of Nothing
Fire år er gått siden Clawfingers forrige plate, men den svorske rapmetal-hybriden har ikke ligget på latsida. Fremdeles er vokalist Zak Tell drit forbanna, og gitarduoen Erlend Ottem og Bård Thorstensen har fremdeles noen småkule gitarriff på lager.
Mange ramlet nok av Clawfinger-lasset allerede mellom Deaf Dumb & Blind og Use Your Brain når det verste Nigger og The Truth-kjøret hadde lagt seg.
Men de som har blitt med videre har nødvendigvis ikke blitt skuffet. Forrige plate, Clawfinger, var litt småskuffende, men årets, A Whole Lot Of Nothing, er mange hakk bedre.
Førstesingel, Out To Get Me, er en knallhard, men iørefallende låt. En klassisk Clawfinger-låt er bygd opp av et fett gitarriff, og et kompdriv som det spruter av. Akkurat det får vi i bøtter og spann på noen av låtene her.
Det største sidespranget fra den helt vanlige Clawfinger-låta finner vi i Simon Says. En tøff låt, bygd opp av elektroniske komp-elementer og analoge synth-lyder.
Det eneste totalt unødvendige er coverversjonen av Ultravox Vienna som avslutter A Whole Lot Of Nothing. I utgangspunktet en småmorsom idé, men det endelige resultat tilsier noe annet.
Men har Clawfinger utviklet seg? Marginalt. En liten dose breakbeats her og der, men formelen har ikke fått så mange flere innfallsvinkler på fire år. Akkurat passe politisk, akkurat passelig aggresjon, akkurat passe fet produksjon. Er du med på lasset enda, tar du turen til butikken. Her finnes jo tross alt A Whole Lot Of....Something.
Del på Facebook | Del på Bluesky