Stone Temple Pilots: Shangri-la Dee Da
De amerikanske grønsjerne er tilbake med sin femte studioplate, deres første med en stoffri Scott Weiland på vokal. Men eneste utmerkelse denne skiva kommer til å få er årets verste platetittel, for produktet oser ikke akkurat av musikalsk overskudd.
STPs forrige langspiller - No 4 - ble til mens Scott Weiland hadde perm fra fengsel etter å ha blitt tatt med dop for nte gang. Og når dophuet Weiland endelig har fått streitet seg, mangler det rett og slett gode låter.
Men det åpner noenlunde bra. "Shangri-la Dee Da" møter oss med et knalltøft gitarriff i "Dumb Love", og det er først etter førstesingle "Days Of The Week" har gjort seg ferdig at nedturen begynner.
Men det er egentlig ikke Scott Weiland sin feil. Han synger kjempebra, og tekstene hans er mer enn bra nok. Noen av dem er veldig personlige og selvreflekterende over det livet han har levd på siste halvdel av 90-tallet.
Det fungerer nesten best for Stone Temple Pilots når de tar det litt ned denne gangen. Låter som "Wonderful", den litt spesielle "Hello, Its Late" og "A Song For Sleeping" er alle fine. Sistnevnte er en egen kjærlighetssang fra Scott Weiland til sin kone og sin sønn. Søtt, selvfølgelig.
Mannen som har produsert samtlige STP-plater, er også med denne gangen. Brendan OBrien gjør som vanlig gjør sine ting veldig bra. Rå gitarlyd, og mange småeffekter i bakgrunnen som løfter låtene ørlite opp fra gjørma. Men selv ikke en produsent med gullfingre kan denne gang løfte bandet opp på det nivået man skal være.
"Shangri-la Dee Da" ble til da hele bandet med ektefeller, samt produsent OBrien og et helt dokumentarfilm-team leide seg et hus i Malibu. Litt stressende og trykkende ble det nok, og det kan være noe av grunnen til at skiva virker litt uforløst.
For skal en plate bli komplett, må man jo selvsagt lage gode låter over hele fjøla. Og det har liksom ikke denne gjengen fått til denne gangen. Det er begynt å bli litt for lenge siden "Plush", "Vasoline" og "Interstate Love Song", og det merkes. Eneste hit-potensiale her må være singelen "Days Of The Week" som er en helt grei affære, men som ikke rekker opp til forrige års bravader på hitlistene.
Bandets to siste skiver har vært preget av et heseblesende stressopplegg, og for at neste skiva skal bli helt maks må låtskriverne sette seg ned og komme opp med skikkelige idéer før de booker studiotid.
Del på Facebook | Del på Bluesky