Roy Powell Trio: Holus
Den engelske pianisten Roy Powell har nå bodd så lenge i Norge at vi kan regne ham som norsk. Med et slikt resultat som han har oppnådd sammen med bassisten Terje Gewelt og trommeslageren Jarle Vespestad er det å håpe at han blir her værende - forever/for alltid.
En novemberdag i 1997 møttes de tre i Gewelts studio. De hadde vært på veien ei stund og visste hva de sto for. Utgangspunktet var at de skulle ha det moro og målet var på ingen måte en CD. Tapen gikk for at de skulle få et inntrykk av hva som skjedde. Og skjedde gjorde det - kanskje akkurat fordi utgangspunktet var så avslappa som det var.
Det eneste de avtalte var tempoet på "låta" de skulle spille, og at når de ikke hadde noe mer på hjertet så ga de seg. Dette er altså en mer eller mindre totalt improvisert affære, men det låter likevel ikke slik. Hvorfor? Resultatet har blitt mye mer lyrisk og melodisk enn det slike seanser vanligvis ender opp i. Dessuten har deres sjølpålagte disiplin ført til at det er en stramhet over musikken som også er uvanlig når det gjelder så fri musikk.
Den eneste tradisjonelle komposisjonen her er Wayne Shorters vakre "Nefertiti", som glir naturlig inn i totaliteten. Dette er tre musikanter med stor teoretisk og praktisk bakgrunn, og med en teknisk oversikt på sine respektive instrumenter som gjør at de kan tillate seg nesten hva som helst. Og i musikkens tjeneste gjør de også det - ikke for å briljere, men for å skape stor musikk sammen.
Del på Facebook | Del på Bluesky