Holmliadrapet er vårt eget rollespill!
Nazidrap har nådd Norge. For første gang siden siste verdenskrig har erkærte nazister drept på norsk jord. Da ser jeg selvfølgelig bort fra Hadelandsdrapene i '81, der de tok livet av hverandre. - Drapet representerer et tidsskille, kaller Stoltenberg det. På mange måter gjør det det. Men det er også noe mye mer. Noe som vi alle er en del av, men som de færreste av oss tør å ta seg i å tenke. Det moderne flerkulturelle velferdssamfunnets rollefordeling!
Det er ikke enkelt å forstå drapet på Holmlia natt til lørdag. Med mindre du bekjenner deg til den ekstreme høyresida i norsk politikk. Dét er det dessverre veldig mange som gjør i Norge i dag. Først og fremst fordi det er blitt bortimot stuereint å gi sin sympati til Hagens menn.
Som en konsekvens av Sosialdemokratiets kanskje for lange maktperiode som landets største parti, har Arbeiderpartiets mangler og manglende evner til å inkludere flesteparten av befolkningen i deres fellesskapstanke, skapt et skrikende behov i subkulturer for å fremme andre aspekter enn de som er tuftet på idéen om et sekularisert, fornuftsmessig og humanistisk offentlig Norge.
Innsats til fellesskapets beste har vært bærebjelken i hele etterkrigstida. Men fordi ingen ideologier er helhetlige nok til å romme hele befolkningen, oppstår det hele tida endel utgrupper som negasjoner (det som det andre ikke er) eller reaksjoner på den rådende ideologis sannhet. Ser man på samfunnet som helhet, er det faktisk mulig å se disse reaksjonene som en nødvendig, ja til og med tvungen handling ut i fra et et sosiokjemisk perspektiv.
Når vi omgås kollegaer på skole eller jobb, tar vi ofte ufrivillig på oss forskjellige roller i et ubevisst rollespill. Hvis en slutter i jobben/på skolen blir ikke nødvendigvis vedkommendes rolle overført til nestemann som overtar.
Oftere skjer det en omfordeling av rollene, og noen av de gamle aktørene overtar forskjellige funksjoner, snarere enn å overta hele rollen i alle situasjoner. Dette har med makt å gjøre. Og også hvordan man blir synlige aktører i det offentlige rom.
Felles for de fleste rollespill er imidlertid at denne fordelinga skjer på et nesten umerkelig og ubevisst nivå. I dagens individfokuserte rotterace er dette en lite anerkjent måte å analysere samfunnet. I dag er individets status og viktighet plassert så høyt oppå en pidestall, at alle i realiteten blir henvist til å være sin egen lykkes smed. Dermed blir også slike perspektiver en så ubehagelig kritikk av ansvarsfraskrivelsen og opprettholdelsen av etablerte maktstrukturer, at de blir fortiet.
Hva har så dette med nynazister og Holmliadrapet å gjøre? Mitt poeng er at disse høyreekstreme av forskjellige årsaker er ubevisste ofre for ledige roller som sosialdemokratiets mangler framtvinger. Vi trenger utrolig nok noen til å reagere og motsi den rådende kultur, fordi kulturens mangler krever det. Slik virker et samfunn!
Jeg veit dette sikkert høres ut som en forsvarstale for nynazister og en måte å unnskylde deres handlinger på, men så er ikke tilfelle. Eiendomsrett og revirkamp, som er andre aspekter ved innvandringshat er derimot like gamle reflekser i oss som vår indoeuropeiske befolknings historie. I et moderne, sivilisert og fornuftsmessig styrt samfunn har vi kanskje gått for lettvindt fram på måten vi har fornekta våre egne instinkter.
Offentlige debatter på alle plan og steder folk møtes for å diskutere fornuftige saker, er selvsagt påkrevet. Jeg tror bare ikke at forbud mot naziorganisasjoner og fortiing av subkulturers reaksjoner på storsamfunnet, hjelper i kampen mot rasisme og for et flerkulturelt felleskap.
Vi må på en eller anne måte inkludere disse utgruppene og se på dem som endel av oss selv. De er oss selv, bare utkledd i andre roller.
På torsdag 1. februar arrangerer Antirasistisk Senter Fakkeltog Mot Rasistisk Vold på Jernbanetorget, kl. 18.00. Dét oppfordrer jeg alle av våre lesere i Oslo-regionen til å delta i.
Del på Facebook | Del på Bluesky