BRYAN GREGORY: R.I.P. ( )
BRYAN GREGORY: R.I.P. ( )

Cramps-gitarist Bryan Gregory død

Originalgitarist Bryan Gregory i The Cramps fra 1975-80, døde onsdag i forrige uke på Anaheim Memorial Medical Center, California. Dødsårsaken skal være lungebetennelse i kjølvannet av nylige hjerteanfall. Gregory hadde vært innlagt i flere uker før han døde, melder AP. Han ble 46 år.


Vokalist Lux Interior (eg. Erick Purkhiser) og gitarist Poison Ivy Rorschach (eg. Kirsty Wallace) ble i 1975 enige om å starte band toftet på rockabilly, surf og junk-kultur.

Utafor leiligheten til Lux Interior og Poison Ivy sto en dag en rar fyr og kikka inn vinduet. Fyren insisterte på å bli med i bandet deres, og nekta å stikke før de tok ham med.

Så sier myten om hvordan Bryan Gregory ble medlem av The Cramps. Som trommis fikk de med seg Pam "Balam" Gregory - søstra til Bryan. Sistnevnte ble imidlertid raskt erstatta av Miriam Linna.

Året etter debuterte de på CBGBs i New York, men skivedebuterte ikke før '79 med den Alex Chilton-produserte EPn Gravest Hits, etterfulgt av albumet Songs The Lord Taught Us, året etter. Umiddelbart etter utgivelsen slutta Gregory, tilsynelatende uten grunn.

Han skal ha livnært seg som trollmann, sex-shop-eier og tatoo'ist, mens han samtidig holdt bandet Beast gående ('80-4). Seinere spilte han med The Dials ('92-5) og starta i fjor bandet Shiver.

Gregory dukka også opp på lerrettet i '78, sammen med resten av The Cramps, da som halvkriminelle statister i filmen The Foreigner.

PULS lyser fred over hans minne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Blondie og Cramps hyller Joey

(10.05.01) Artistlista til Joey Ramones 50-årsfeiring 19 .mai på Hammerstein Ballroom i New York ser for øyeblikket ut til å romme både Blondie og The Cramps. Begge band tilhørte det fra det samme miljøet rundt CBGB's som Ramones slo seg opp gjennom å frekventere. Øvrige artister på Life's A Gas: Joey Ramone's Birthday Bash er...


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.