BRYAN GREGORY: R.I.P. ( )
BRYAN GREGORY: R.I.P. ( )

Cramps-gitarist Bryan Gregory død

Originalgitarist Bryan Gregory i The Cramps fra 1975-80, døde onsdag i forrige uke på Anaheim Memorial Medical Center, California. Dødsårsaken skal være lungebetennelse i kjølvannet av nylige hjerteanfall. Gregory hadde vært innlagt i flere uker før han døde, melder AP. Han ble 46 år.


Vokalist Lux Interior (eg. Erick Purkhiser) og gitarist Poison Ivy Rorschach (eg. Kirsty Wallace) ble i 1975 enige om å starte band toftet på rockabilly, surf og junk-kultur.

Utafor leiligheten til Lux Interior og Poison Ivy sto en dag en rar fyr og kikka inn vinduet. Fyren insisterte på å bli med i bandet deres, og nekta å stikke før de tok ham med.

Så sier myten om hvordan Bryan Gregory ble medlem av The Cramps. Som trommis fikk de med seg Pam "Balam" Gregory - søstra til Bryan. Sistnevnte ble imidlertid raskt erstatta av Miriam Linna.

Året etter debuterte de på CBGBs i New York, men skivedebuterte ikke før '79 med den Alex Chilton-produserte EPn Gravest Hits, etterfulgt av albumet Songs The Lord Taught Us, året etter. Umiddelbart etter utgivelsen slutta Gregory, tilsynelatende uten grunn.

Han skal ha livnært seg som trollmann, sex-shop-eier og tatoo'ist, mens han samtidig holdt bandet Beast gående ('80-4). Seinere spilte han med The Dials ('92-5) og starta i fjor bandet Shiver.

Gregory dukka også opp på lerrettet i '78, sammen med resten av The Cramps, da som halvkriminelle statister i filmen The Foreigner.

PULS lyser fred over hans minne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Blondie og Cramps hyller Joey

(10.05.01) Artistlista til Joey Ramones 50-årsfeiring 19 .mai på Hammerstein Ballroom i New York ser for øyeblikket ut til å romme både Blondie og The Cramps. Begge band tilhørte det fra det samme miljøet rundt CBGB's som Ramones slo seg opp gjennom å frekventere. Øvrige artister på Life's A Gas: Joey Ramone's Birthday Bash er...


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.