Køhn/Johansen Sextet: Woman's Got To Have It

Sigurd Køhn og Nils Olav Johansen har satt sammen en vidunderlig sekstett. Men først og fremst er denne plata en triumf for låtskriverparet Sigurd og Heidi Køhn.



Du kjenner sannsynligvis Sigurd Køhn både fra Lava og The Real Thing. Køhn/Johansen Sextet er noe helt annet. Mer soul enn jazz, mer jazz enn pop.

Med unntak av tittelkuttet, en virkelig praktfull utgave av Bobby Womacks ”Woman’s Got To Have It”, har Sigurd og Heidi Køhn skrevet nesten alt låtmaterialet. De ser ut til å fikse det meste; fra typiske ”standard-låter”, slik vi kjenner dem fra 50-tallet, til soul og komposisjoner med fullt rocktrøkk. ”Task Of Love” (der Nils Olav Johansen er medskribent) ville sklidd pent inn i repertoaret til Blood, Sweat & Tears.

Roy Powell må nevnes spesielt; han foretar seg nydelige ting på sine keyboards. At nordmennene er ypperlige instrumentalister (Erlend Gjerde; trompet, Køhn; saxofon, Jarle Vespestad; trommer, Johansen; gitar, Harald Johnsen; bass) visste vi fra før.

Men, altså – først og sist: Låtskriverparet Køhn. Vi minner om at istorien er kjent med låtskrivere med samme etternavn fra før. George og Ira, f.eks.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sigurd Køhns siste...?

(05.01.05) Ni dager etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia må vi se det triste faktum i øynene: Sigurd Køhn (45) er borte. Sammen med sønnen Simen August (16) omkom han etter all sannsynlighet i flomkaoset.


Roy Powell: North By Northwest

(27.08.01) I flere år har vi her hjemme, nesten uten at vi har vært klar over det, hatt en glitrende utenlandsk pianist blant oss. Vi snakker om engelskmannen Roy Powell, som med dette samarbeidsprosjektet mellom noen av hans hjemøys beste krefter og Arild Andersen viser nok et eksempel på internasjonal toppklasse.


Sigurd Køhns storeslem

(06.04.99) Køhn/Johansen Sextet er nær ved ta hjem storeslem i år. De gjør festivaljobber i Kongsberg, i Stavanger, i Bergen og i Stavanger – og de hadde tilbud om Molde, men måtte takke nei... Er det rart Sigurd Køhn går rundt med et stort smil om dagen?


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.