Småpen pop/soul fra Therese Ulvan
Therese Ulvan kunne ha godt av en time eller to i tenkeboksen – og kanskje se seg drøyt ti år tilbake i tid?
Du behøver ikke være så veldig lei deg hvis du ikke har hørt om Therese Ulvan – hvis du ikke bor i Trøndelag, da. Artisten fra Hitra er en størrelse i hjemfylket.
Det er ingen ting å si på den teoretiske bakgrunnen. Ulvan har en bachelor i jazz fra Leeds College of Music, og har studert ved Paul McCartneys Liverpool Institute for Performing Arts og ved Musician Institute i Los Angeles.
Da hun gikk i studio for å spille inn «Love True» (2014), hadde hun med seg ingen ringere enn Vinnie Colaiuta på trommer – en kar du kjenner fra banda til Frank Zappa, Chick Corea, Herbie Hancock, Sting, Jeff Beck, Megadeth (!) og Nik Kershaw.
Den gang snuste hun på fusion. I dag framfører hun sanger med et snev av soul (sax og trompet), men mest pop. Låtene har hun for det meste skrevet sammen med den svenske gitaristen Paulo Mendonca, som også er ansvarlig for produksjonen.
Therese Ulvan skriver tekster som gjenspeiler at livet ikke alltid har vært like enkelt, men hun har en optimistisk tone. Musikken? Er bare sånn passelig interessant. Hun synger for så vidt fint nok. Men låtene er sånn midt på treet, aldri ekstraordinært fine - selv om «Extraordinary» er grei nok.
I de beste låtene – «Walking on Ice» og «I Am the Storm” – lukter det Dance With A Stranger, men produksjonen er alt for tam til å tåle den sammenligninga.
Therese Ulvan (45) var mye bedre da hun sang på norsk! «Hemmelig begeistra» fra 2013 har all den sjarmen årets album dessverre mangler.
Her har du Therese Ulvan på Nidaros Blues. Tittelkuttet "Tiger" kommer helt til slutt:
Del på Facebook | Del på Bluesky