Tumultr - et spennende første kapittel

Debutalbumet "Do You See What I See" fra bandet Tumultr treffer blink. Dette er ikke bakgrunnsmusikk, men musikk som krever og fortjener oppmerksomhet. Albumet er en reise gjennom rytmer, stemninger og sjangermøter, uten å miste retning.


Bandet – Thomas Gallatin (trommer), Martin Morland (bass), Jonas Kilmork Vemøy (trompet) og Markus Lillehaug Johnsen (gitar) – har røtter i world jazz, men lar musikken vokse i alle retninger. Her smelter nemlig nordisk melankoli og kunstpop sammen til et uttrykk som føles organisk og uforutsigbart. De spiller tett, som én levende organisme, med både nerve og kontroll.

På låta "Kimyou" viser bandet både mot og lekelyst – den åpner med en intrikat rytme som pirrer nysgjerrigheten, før den slutter i en lang, fryktløs gitarsolo som presser grensene. Med "Gone" senkes tempoet og tar oss inn i en stille ensomhet – særlig under bass-soloen, som er like enkel som den er gripende.

"Kazahana" blåser energien tilbake i rommet, med trompeten i front, og når bandet senere tar en liten avstikker inn i det eksperimentelle, føles det både modig og helt naturlig. Som å ta en snarvei gjennom en bakgård og oppdage en kul liten klubb. Med "Ossu" gis trommeslageren frie tøyler, og låta tar helt av mot slutten på en måte som både overrasker og engasjerer.

"Awaken" gir oss en nødvendig rolig landing, før "Throughout" runder av albumet med ettertanke – som en stille hale som lar deg fordøye det du nettopp har hørt.

"Do You See What I See" er en sterk debut og en tydelig visjonserklæring. Tumultr forener det utforskende med det nære, og står igjen som et band med noe ekte å si – og evnen til å si det med lyd.

***

NB! Det er ikke vanlig med "vedheng" til anmeldelser, men vi gjør et unntak. Tumultr sier de spiller "world jazz", og vi tillot oss et spørsmål til bandet:

Hei!
Hører på albumet deres, og har et spørsmål:

Hva er world jazz?
Jeg spør, fordi det er veldig lenge siden vi slutta å benytte begrepet "world music". Fordi det strengt tatt er tomt for innhold; jeg vil tippe amerikanerne mener hardingfele-musikken er world music! Hva slags musikk spiller Jan Garbarek? Er Eivind Aarset og Mathias Eick "world"? Valkyrien All Stars?

Hilsen nysgjerrigper

Og jammen fikk vi ikke svar:

Hei, Arild!
Så fint å høre at du hører på plata! Kategorisering av musikk er vanskelig, spesielt når musikken blir sjangeroverskridende. Og som du påpeker er jo mange sjangre vanskelig å definere. Det gjelder for eksempel verdensmusikk. Og det gjelder også i aller høyeste grad jazzen.

Vi synes at begrepet world jazz passer vår musikk godt fordi det dekker de mange ulike inspirasjonskildene fra forskjellige sjangre og stilarter som vi har tatt med oss inn i Tumultr, samtidig som det åpner opp og skaper nettopp nysgjerrighet:)

Gleder oss til å lese omtalen.

Alt godt,
Tumultr

Vi takker for hyggelig og oppklarende kommunikasjon, og ønsker Tumultr lykke til på ferden - forhåpentligvis også ut i den store verden.
-Red



Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.