En intergalaktisk funkfest med ekstra sterk saus!

Når Bootsy Collins slipper nytt album, vet du at det ikke blir noen rolig kveld, fordi dette er ikke musikk – det er en romreise med stjernebriller, basslinjer som rister sjela di og et musikalsk driv så sterkt at selv stein ville vise tegn til bevegelse.


Bootsy er 73 år, men spiller fortsatt bass som om han har stjålet strømmen fra en supernova. På dette albumet har han samlet et lag av stjerner: Snoop Dogg, Ice Cube, Wiz Khalifa, Harry Mack, Fred Wesley, og ja – selveste Dave Stewart fra Eurythmics dukker opp og skrur opp fuzzpedalen.

Åpningslåta setter tonen som et romskip i turbo – rett inn i Bootsy-galaksen. «The JB's Tribute Pastor P» er en rullende funk-hyllest til James Brown-tiden, komplett med Harry Macks improviserte rim og Fred Wesleys trombone-soloer som burde få selv gamle James til å nikke taktfast ifra graven.

«Bubble Pop» og «The InFluencers» mikser hiphop og electro-funk med vers fra Snoop, Fantaazma og Ice Cube, mens «Chicken & Fries» serverer deg funk og frekkheter med ekstra spicy dipp.

Andre halvdel roer ned tempoet med sensuelle slow jams – Bootsy-style. Ja, det blir litt seigt her og der, men det får vi bare tåle, fordi dette albumet er overfylt, overdrevent og akkurat så funky som vi alle håpet på.

Er det perfekt? Nei. Overhodet ikke. Men er det gøy? Ja, så absolutt. "Album of the Year #1 Funkateer" er beviset på at Bootsy fortsatt er kongen av kosmisk funk – og han vil fortsatt at du skal shake rumpa som om gravitasjon ikke gjelder.

Dette er altså ikke musikk. Dette er en intergalaktisk reise.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bootsy Collins: The Funk Capitol of the World

(27.04.11) "Funk is it's own reward" skrek Funk-legendene på 80-tallet når de ble frarøvet sin maktposisjon av hiphop-kulturen... Jeg begynner nå å skjønne hva de mener, fordi bassmester Bootsy feirer ennå fortiden med en heidundrades partyplate med gjester som andre musikere kan bare drømme om... "Twinkle-Twinkle Baby!"


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.