Jenny Hval utfordrer pop-segmentet
Jenny Hval gjør det ikke enkelt, verken for seg sjøl eller for deg som lytter. Men fint låter det.
Låtene er bare nå og da bygd rundt et skikkelig beat. Og typisk nok, da det først kommer, i «You Die», slår Christian Næss 7/4-takt. Det skal aldri være enkelt med Jenny Hval.
Du skal få tre musikalske referanser. Bryan Ferry & Amelia Barratt, Susanna – og, på det mest pop’ete, Susanne Sundfør.
Ved siden av trommeslager Næss, har hun utelukkende følge av gitarist og medprodusent Håvard Volden. Jeg går ut fra at det er produsentene som trakterer et mylder av synther.
Låtene er strengt tatt ikke vanskelig tilgjengelige. De er bare fullstendig fri for alt som smaker av «pop» - vers og refreng og sånt. Nærmest popmusikk kommer hun i «I Don’t Know What Free Is», «The Artist Is Absent”, “The Gift” og framfor alt i «A Ballad»; her svever virkelig Susanne Sundfør over vannene.
Et vellykka album for deg som liker kunst-pop. Og gir du det litt tid, skal du ikke se bort fra at du oppfatter musikken som – ja, popmusikk.
Del på Facebook | Del på Bluesky