Kald, klar elektronika. Good
Melt Motif er nok ikke et navn som så alt for mange har noe forhold til, men det burde det bli en endring på. Bandet leverer et drømmeunivers av hard og kald elektronika.
Ut av pandemi og covid dukket Melt Motif opp fra intet. Bergenseren Kenneth Rasmus Greve startet bandet i 2021. Han hentet inn vokalist Rakel, med bakgrunn fra klassisk musikk og sang. For å skru den perfekte lyden måtte de til Brasil og São Paulo hvor Joe Irente befant seg. Sammen jobbet de frem det rette lydbildet for bandet. Irente bidro såpass mye i lydbildet at han ble en del av bandet.
Trioen kom med sitt debutalbum, “A White Horse Will Take You Home”, for kun et år siden. Allerede nå er de klar med oppfølgeren “Particles. Death Objective”.
Melt Motif gjør det ikke lett for deg som lytter, musikken krever noe av deg fra første beat. Musikken består av flere lag med dype musikalske toner og tekster som tar for seg følelser og søken. Tenderer tidvis til å trykke ut nærmest støy, men som likevel fungerer meget bra, takket være de intrikate blandingene av maskiner og instrumenter. Det hele svøpes inn av en flytende, sensuell vokal. En stemme som gir det kalde uttrykket massevis av varme.
“Broken Floor” åpner albumet. Tunge beats slår mot deg og tidvis føler man at lyden skjærer seg inn i øregangene. Bandet lager melodisk svevende musikk, med et lydbilde som er både rått og varmt på samme tid. Den forførende vokalen fungerer optimalt og flyter på toppen av lydbildet, som i “Warrior”. Et av albumets aller fineste øyeblikk. Kjølig elektronika som jobber seg frem og tar mer og mer plass.
“I’m Gone” åpner med tunge rytmer før musikken trekker seg bakover og vokalen står frem. Synthene leker seg i bakgrunnen, mens det bygger seg opp igjen. Det skrus på maskiner og de underligste, herlige lyder dukker opp før det hele fader ut.
Det er hardt og det er kaldt. Musikken gir deg tidvis frysninger og lette nervøse rykninger når de raser avgårde. Men det er når bandet roer det hele ned, lar vokalen flyte og Greve og Irente leker med maskinene sine - det er da det fungerer som best. Det er da man virkelig kan nyte at man blir svøpt inn i av musikken.
Stemningen i lydbildet får deg fort til å tenke tilbake på band som Portishead og Hooverphonic, men de har sitt eget særegne uttrykk. Det blir aldri helt triphop; hele tiden lurer det en loop eller andre maskinlyder i bakgrunnen. Når du tror det roer seg, kastes det ut heftige beats som treffer hardt.
Melt Motif serverer også klassisk breakbeat og iskald EDM. Lydbildet er på ingen måte enkelt. De mest bisarre toner og lyder dukker frem der man minst aner det, men det blir aldri feil.
Det fungerer så til de grader, men musikken krever at man tar seg tid til å lytte og ta det hele innover seg. Fra skurrende lyder blandet med iskalde beats, til tung bassgang og mørke, svevende looper. Det hele med en vokal som flyter rundt, over og under melodiene. Sløyt og seigt med tidvis innslag av harde beats. Melt Motif byr på det meste gjennom albumets 10 låter.
Melt Motif er kanskje ukjent ennå, men om du er nysgjerrig på noe nytt og spennende bør du sjekke ut dette bandet. “Paritcles. Death Objective” er et album av høy klasse. Et elektronika album som sitter som støpt. Spill det høyt i et mørkt rom eller bare nyt det med hodetelefoner på. Det låter rett og slett herlig.
Del på Facebook | Del på Bluesky