Paal Flaata - New green grass will grow

Paal Flaata – mannen, legenden og myten. Hva skal man si om mannen, som ikke allerede er sagt. Ja, han går for å ha Norges flotteste stemme. Det er en magisk stemning, hver gang han og bandet inntar scenen eller gir ut nytt materiale. Etter fem års stillhet er han denne gangen aktuell med albumet «New green grass will grow», en samling bestående av 11 relativt korte låter.


Mannen fra Henrik Ibsens hjemby Skien har i mange år stått fjellstøtt som soloartist, men er også kjent som frontfigur og vokalist i «Midnight choir», et band som gjorde stor suksess på 1990-tallet og da spesielt med albumet «Amsterdam stranded» fra 1998.

Paal Flaata har selv 9 album på egenhånd, akkompagnert av Gøran Grini. En svært kompetent musiker, som i en årrekke har fulgt Flaata land og strand rundt. Flaata sine album er melankolske og de små detaljene har stor innvirkning på sluttresultatet, og det er spesielt her nevnte Grini virkelig trer frem.

Aktuelle studioalbum inneholder singlene «It`s Hard To Sing This Song», «Jubilee» og ikke minst «If You Go Away» - albumets desidert sterkeste låt, der den fløyelsmyke stemmen kommer helt til sin rett.

Albumet avsluttes med «Jubilee», som også er en av de sterkeste låtene. Albumet er mer akustisk enn tidligere, og stemningen har en sårhet i seg som bryter inn i hjertet til lytteren. Det er tid for refleksjon og å ta pulsen på omgivelsene rundt seg, og i så måte er dette albumet et godt soundtrack til nettopp det.

Det hele er over etter bare en halv time, som er noe snaut for en fullengder. Det trekker dog ikke ned helhetsinntrykket av at dette er et solid album fra Flaata. Han har nå en meget omfattende katalog, og «New Green Grass Will Grow» vil fint plassere seg som ett av de beste i den samlingen.

Anbefales på det sterkeste.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Da freden senka seg over Vålerenga - Paal Flaata

(04.12.21) Mange gjør julekonserter. Men, og jeg velger å benytte et språk man kjenner igjen på Vålerenga. Det er bare én Paal Flaata.


Paal Flaata på Rockefeller - Bildespesial

(14.01.13) Konsertbilder fra Rockefeller den 11. januar 2013. En stor takk til den erfarne fotografen Ketil Hardy for utlån av sine bilder. Enjoy!


Magiske Paal Flaata på Rockefeller

(13.01.13) Paal Flaata er på turne land og strand rundt, og med seg i bagasjen har han sitt rykende ferske og kritikerroste albumet Wait by the Fire: Songs of Chip Taylor. Den 44 år gamle skienskaren, med fortid i Midnight Choir, har for lengst etablert seg som soloartist, og har 5 soloalbum å hente materiale fra.


Wait By The Fire - Songs Of Chip Taylor

(23.11.12) Wait By The Fire er Paal Flaata sitt femte studioalbum i løpet av ti år, og denne gangen har skienskaren hentet ti låter fra skattekammeret til den amerikanske sing & songwriteren Chip Taylor. Klarer Paal Flaata å foredle og omgjøre låtene til sine egne?


Diverse artister - Theres a hole in heaven where some sin slips through

(24.09.07) En rekke artister har gått sammen for å lage ei tribute plate til en av country rockens store låtskrivere. Det har de klart på en måte som er Van Zandt verdig, men det mangler kanskje det lille ekstra for at man blir helt overbevist.


Paal Flaata: Rain

(28.04.05) Paal Flaata skrudde forventningene rimelig høyt opp hos folket når han for noen uker siden slapp singelen "It Will All Come Down", som inneholdt to solide smakebiter fra dette albumet. Nå er "Rain" ute i butikkene, og selv med litt plundring her og der, har hans andre soloalbum blitt et riktig så fint stykke musikk.


Veldig amerikansk, super skotsk indie

(11.02.26) Gitaren som bærebjelke, historien i sentrum og en vokal som sprekker akkurat nok til at du tror på den.


Sårt og skrålende Wednesday

(09.02.26) Med skringrende skarp gitarstøy, power akkorder, skrik og sår twang ga Asheville, North- Carolina- kvintetten Wednesday valuta for pengene til et forhåndsutsolgt Parkteatret i Oslo.


Jaguar 777 - variert ensformighet

(09.02.26) Noen skiver er mer vriene å anmelde enn andre, av forskjellige grunner. Debutskiva til Jaguar 777 havnet i den smått forunderlige og sære kategorien «musikk jeg ikke misliker, men jeg vet heller ikke om jeg egentlig liker den».


For en herlig kveld med Alfa Mist!

(09.02.26) Det skinner av hele bandet, det gnistrer av alle tonene og lydene og melodiene. Melodiene hopper og spretter, musikken er spenstig og aldri kjedelig.


Cast har aldri vært bedre

(08.02.26) Det beste og mest rocka britpop-albumet på svært lang tid.


Sjukt bra, Mayhem!

(06.02.26) Intrikate melodilinjer? Snakk om! Støy? Dette er melodiøst så det holder!