Wait By The Fire - Songs Of Chip Taylor

Wait By The Fire er Paal Flaata sitt femte studioalbum i løpet av ti år, og denne gangen har skienskaren hentet ti låter fra skattekammeret til den amerikanske sing & songwriteren Chip Taylor. Klarer Paal Flaata å foredle og omgjøre låtene til sine egne?


Paal Flaata er tro mot sin røtter, og leverer nok et lavmælt og vakkert stykke kunst. Selvsagt er hans faste og eminente musikalske makker Gøran Grini med, og har en finger med på det meste. Begge har vært involvert i andre prosjekter, men når de kommer sammen blir resultatet alltid bra. Det Flaata mangler tilfører Grini og vice versa.

Albumet inneholder ti gode og balanserte låter, den aller beste starter det hele og er tittlelåten Wait by the fire. Jeg ønsker også å trekke frem I Can Make It With You og Weaker Moments som andre sterke låter. Albumet bare vokser etter hver gjennomgang. Det hele avsluttes med Chip Taylors tolkning av 22 juli på den skjøre The Darkest Day.

Det hviler noe spesielt over stemmen til Flaata, det er nærmest noe majestetisk. Riktignok har han flere soloutgivelser, men mange husker han fra Midnight Choir perioden, og spesielt da med deres mesterverk Amsterdam Stranded. Låtvalget og lydbildet gir en nedtonet stemning, noe både albumet og Paal Flaata kler svært godt. Det hele er delikat produsert og mikset, og det er tilført snedige detaljer som god gammeldags LP knitring (svakt) på åpningssporet.

Her er det ingen tvil; denne må du ha.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Paal Flaata - New green grass will grow

(11.01.23) Paal Flaata – mannen, legenden og myten. Hva skal man si om mannen, som ikke allerede er sagt. Ja, han går for å ha Norges flotteste stemme. Det er en magisk stemning, hver gang han og bandet inntar scenen eller gir ut nytt materiale. Etter fem års stillhet er han denne gangen aktuell med albumet «New green grass will grow», en samling bestående av 11 relativt korte låter.


Da freden senka seg over Vålerenga - Paal Flaata

(04.12.21) Mange gjør julekonserter. Men, og jeg velger å benytte et språk man kjenner igjen på Vålerenga. Det er bare én Paal Flaata.


Paal Flaata på Rockefeller - Bildespesial

(14.01.13) Konsertbilder fra Rockefeller den 11. januar 2013. En stor takk til den erfarne fotografen Ketil Hardy for utlån av sine bilder. Enjoy!


Magiske Paal Flaata på Rockefeller

(13.01.13) Paal Flaata er på turne land og strand rundt, og med seg i bagasjen har han sitt rykende ferske og kritikerroste albumet Wait by the Fire: Songs of Chip Taylor. Den 44 år gamle skienskaren, med fortid i Midnight Choir, har for lengst etablert seg som soloartist, og har 5 soloalbum å hente materiale fra.


Diverse artister - Theres a hole in heaven where some sin slips through

(24.09.07) En rekke artister har gått sammen for å lage ei tribute plate til en av country rockens store låtskrivere. Det har de klart på en måte som er Van Zandt verdig, men det mangler kanskje det lille ekstra for at man blir helt overbevist.


Paal Flaata: Rain

(28.04.05) Paal Flaata skrudde forventningene rimelig høyt opp hos folket når han for noen uker siden slapp singelen "It Will All Come Down", som inneholdt to solide smakebiter fra dette albumet. Nå er "Rain" ute i butikkene, og selv med litt plundring her og der, har hans andre soloalbum blitt et riktig så fint stykke musikk.


Veldig amerikansk, super skotsk indie

(11.02.26) Gitaren som bærebjelke, historien i sentrum og en vokal som sprekker akkurat nok til at du tror på den.


Sårt og skrålende Wednesday

(09.02.26) Med skringrende skarp gitarstøy, power akkorder, skrik og sår twang ga Asheville, North- Carolina- kvintetten Wednesday valuta for pengene til et forhåndsutsolgt Parkteatret i Oslo.


Jaguar 777 - variert ensformighet

(09.02.26) Noen skiver er mer vriene å anmelde enn andre, av forskjellige grunner. Debutskiva til Jaguar 777 havnet i den smått forunderlige og sære kategorien «musikk jeg ikke misliker, men jeg vet heller ikke om jeg egentlig liker den».


For en herlig kveld med Alfa Mist!

(09.02.26) Det skinner av hele bandet, det gnistrer av alle tonene og lydene og melodiene. Melodiene hopper og spretter, musikken er spenstig og aldri kjedelig.


Cast har aldri vært bedre

(08.02.26) Det beste og mest rocka britpop-albumet på svært lang tid.


Sjukt bra, Mayhem!

(06.02.26) Intrikate melodilinjer? Snakk om! Støy? Dette er melodiøst så det holder!