Værsgo' bli hekta på Drastic Spandex
Red Triceratops er første utgivelsen i den nye genren post apocalyptic nuclear wasteland synth (postapokalyptiskkjernefysiskødemarksynth funker bare ikke på norsk). Jeg håper det kommer mange flere!
For dette er kult. Det er original film score til en sci fi film, en skummel en som sådan, dette er det ukjente i «Pandorum» (2009) møter grøssene fra «The Descent» (2005) møter de vidstrakte slettene i «Riddick» (2013) og en liten dæsj Hitchcock oppi det hele, regissert av Ridley Scott, selvfølgelig.
I riktig gamle dager, da man var filmnerd og det var halv pris på filmer på mandager i Oslo, da gikk jeg mye mer på kino enn i dag. Minst to filmer, helst tre om det var mulig. Noen filmer var verdt å se flere ganger – et par av dem fordi musikken var så himla bra. Jeg har "et par" LPer med original score. Og det er mange artister som lagde fantastisk musikk til filmer! Ennio Morricone, John Williams, Nino Rota, Ryuichi Sakamoto, Teho Teardo, Trent Reznor/Atticus Ross, Vangelis og nå – Jimi Thaule.
Han mangler bare en film. Jeg håper det kommer en vakker dag, selv om man ikke trenger veldig mye fantasi for å se de vakre scenene for lydbildet er storslagent og vakkert.
Innimellom det hele er det litt Laibach også. Old school Laibach, ikke det fislete nye greiene.
Skiva ble spilt inn gjennom de siste to årene og er inspirert av spillet Twilight 2000 (derav låttitlene antar jeg). Tittelen på skiva har også en forhistorie: "Forresten, fordi jeg er en slik intellektuell fis, er tittelen en referanse til en uttalelse om Sovjetunionen av historikeren John Lewis Gaddis, der han sammenlignet Sovjetunionen med en dødelig syk triceratops. Fra utsiden ser den farlig ut, og så en dag var den bare død. I Twilight 2000 døde selvfølgelig ikke triceratops så lett."
Ikke trenger du betale for skiva heller, selvom en donasjon til Leger Uten Grenser (https://www.msf.org/) er ønskelig så du risikerer ingenting ved å høre på den. Annet enn å bli hekta, da.
Del på Facebook | Del på Bluesky