Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Ska-veteraner på Enga

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg så MT Hammed på 90-tallet og jeg ga ut en 7” med dem på Siri Rekkårdz, men siden årtusenskiftet har jeg ikke greid å koordinere meg og MT Hammed live.


MT Hammed / Enga / 16.12.22


Så sendte Julie en melding forrige dagen. “Kan du komme og ta bilder av oss fredag, vi skal gi ut LP? Vi speller på Enga og må av scena før 23 fordi naboer!” -Selvfølgelig! Og da rekker man fint toget hjem i anstendig tid. Siste helga i advent, juletrejakt fra tidlig på morgenen dagen etter - og jeg har aldri noensinne påstått jeg er et a-menneske!

MT Hammed er et reinspikka skaband som manifesterte seg i musikkmiljøet på Café Blitz i 1989 og siden har de spelt opp til dans et ukjent antall ganger. De har vært support for internasjonale ska-stjerner som har gjestet Oslo og headlinet flerfoldige steder og ganger. Og folk ser dem igjen og igjen fordi det er kosekonsert, det er nesten hjemme-i-stua-følelse, det er gla'musikk som svinger og folk danser, bandet gliser og har det fettsomfaen på scena i tillegg til å være dyktige musikere - så er det teknisk bra også!

“Set liste? Nei, det trengs da ikke. Glemte'n hjemme. Vi improviserer.” men det var en salig blanding av gamle, kjente og kjære allsangfavoritter og splitternytt materiale som kommer på skiva som kommer til våren en gang.

At scena er lita og bandet er mangetallig gjør heller ingenting. Dette er ikke første gang de leker varianten av mikado som heter “hvordan få plass til flest mulig musikere og instrumenter per kvadratmeter”.

Det var et ordentlig deilig gjensyn med en gjeng spilleglade kompiser i går. Nyttårsforsett for egen del? Komme meg på minst én konsert med dem, i hvert fall på sleppefesten - for den skiva blir suveren! (For ikke å anmelde et album i forkant ... -Red)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


Da The Band’s Band feira The Band

(10.09.26) En varmende hyggekveld for gamle kjente, både på og i salen. Men det skrangla litt for mye – oppe på scenen.


President er mann for sin hatt

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.