Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Ska-veteraner på Enga

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg så MT Hammed på 90-tallet og jeg ga ut en 7” med dem på Siri Rekkårdz, men siden årtusenskiftet har jeg ikke greid å koordinere meg og MT Hammed live.


MT Hammed / Enga / 16.12.22


Så sendte Julie en melding forrige dagen. “Kan du komme og ta bilder av oss fredag, vi skal gi ut LP? Vi speller på Enga og må av scena før 23 fordi naboer!” -Selvfølgelig! Og da rekker man fint toget hjem i anstendig tid. Siste helga i advent, juletrejakt fra tidlig på morgenen dagen etter - og jeg har aldri noensinne påstått jeg er et a-menneske!

MT Hammed er et reinspikka skaband som manifesterte seg i musikkmiljøet på Café Blitz i 1989 og siden har de spelt opp til dans et ukjent antall ganger. De har vært support for internasjonale ska-stjerner som har gjestet Oslo og headlinet flerfoldige steder og ganger. Og folk ser dem igjen og igjen fordi det er kosekonsert, det er nesten hjemme-i-stua-følelse, det er gla'musikk som svinger og folk danser, bandet gliser og har det fettsomfaen på scena i tillegg til å være dyktige musikere - så er det teknisk bra også!

“Set liste? Nei, det trengs da ikke. Glemte'n hjemme. Vi improviserer.” men det var en salig blanding av gamle, kjente og kjære allsangfavoritter og splitternytt materiale som kommer på skiva som kommer til våren en gang.

At scena er lita og bandet er mangetallig gjør heller ingenting. Dette er ikke første gang de leker varianten av mikado som heter “hvordan få plass til flest mulig musikere og instrumenter per kvadratmeter”.

Det var et ordentlig deilig gjensyn med en gjeng spilleglade kompiser i går. Nyttårsforsett for egen del? Komme meg på minst én konsert med dem, i hvert fall på sleppefesten - for den skiva blir suveren! (For ikke å anmelde et album i forkant ... -Red)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.