Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Hackedepicciotto i ny innramming

Mange på Facebook fikk vel med seg “Toyah & Robert's Sunday Lunch” gjennom pandemien, der musikerparet Wilcox og Fripp opptrådte til stor glede og mye latter. Danielle de Picciotto og Alexander Hacke var stuck i et Berlin med store antivax/-maske/-pandemiopptøyer, snek seg mellom hjem og studio, og fant ut at de skulle spille coverlåter – sånn for moro skyld.


Hackedepicciotto / Galleri Schaeffers gate 5 / 23.10.22


Sist Danielle de Picciotto hadde utstilling i Oslo var det konsert både på vernissage og sluttdagen, og en akustisk konsert ble det jammen denne gangen også. Alexander med gitaren sin og Danielle med autoharpe, godt plassert midt i galleriet. At tilhørerne satt pris på lockdownhobbyen deres var helt tydelig. Lokalet var stappfullt og applausen ville ingen ende ta.

“Et par låter” ble en times konsert med et herlig assortement coverlåter og morsomme anekdoter innimellom. Det er en kjensgjerning at vi blir eldre - “One More Cup of Coffee” (av Bob Dylan) ble presentert som “dette er det vi drikker mest av nå”. Hvilken fantastisk sang! Jeg har aldri vært noen stor Dylan-fan og denne har gått meg hus forbi, men vakker, utrolig vakker er den!

Det var en flott avslutning av uken. Mens de grafiske trykkene av Mick Harvey og Anita Lane så på, fikk vi oppleve mye deilig søndagsmusikk fra et av de mest spennende musikerparene jeg vet om. Det sies at motsetninger tiltrekker hverandre, og det er Alexander og Danielle det beste beviset på. De hører på vidt forskjellig musikk, spiller instrumenter som ikke egentlig skal passe sammen, men kjemien dem i mellom er utrolig!

Når man ser et band i et stort, stappfullt konsertlokale blir stemningen en del av konsertopplevelsen. Små, intime scener gir en helt annen opplevelse. Både på Kafé Hærverk fredag og i galleriet søndag var det en hyggelig og nesten magisk stemning. Vi var ikke en haug med fremmede, vi hadde noe felles og skravla gikk etter konserten. Neste stopp for dem er København. Sorry dansker, jeg tror de fleste av trykkene til Danielle ble solgt og de aller fleste skivene også.

“With A Little Help From My Friends” (The Beatles) ble avslutningssangen. Det ble noen latterbrøl der, falsk sang for det hører med og et par stopp innimellom og unnskyldning fordi “vi spiller den alltid feil!!!”. Gjør ingenting. Vi var alle venner og latteren var ekte og hjertefølt.

Vi gleder oss allerede stort til neste gang de kommer - kanskje allerede neste år? - for dette har vært en storveis uke. Gode samtaler og herlig musikk, nye venner og inspirasjon, det er det livet handler om! With a little help from my friends!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hackedepicciotto - to musikere, og en haug med instrumenter

(23.10.22) Det er tre dager og tre år siden jeg først hørte om Hackedepicciotto. Det er to dager og tre år siden jeg først hørte dem (digitalt) og ble frelst. Det er en dag og tre år jeg har gledet meg til å se dem live - og de skuffet absolutt ikke!


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.