Spielbergs - fest sikkerhetsbeltene!
Her snakker vi bånn pinne, fra start til mål. Glem pustepausene.
Spielbergs er ute med sitt andre album, og mange har hatt høye forventninger. Med god grunn; de ble Spellemannpris-nominert for sin albumdebut «This Is Not The End» i 2019.
De er bare tre – Mads Baklien (vokal og gitar); Christian Løvhaug (trommer); Stian Brennskag (bass) – men her er det åpenbart «flere gitarister» involvert. Med andre ord - mye pålegg. Jeg har ikke sett dem live, men skal de få til lyden fra studio på scenen må de nødvendigvis hyre i hvert fall en ekstra gitarist. Kanskje også en synth-medarbeider, for å fylle ut lydbildet.
Det låter skikkelig fett, og det går fort. Sjanger? Noen vil sikkert se til fort-fort pop/rock-band som Offspring og Green day, men Spielbergs er mye mer pønk. Tidvis låter de så massivt at det er naturlig å sammenligne dem med jazz-metalbandet Shining.
Låtene er godt komponert, og så originalt snekra at du føler at – vel, dette har jeg ikke hørt før.
Du får et lite hvileskjær med introen til «Goodbye»; en instrumental ballade styrt av akustisk piano og strykere. Deretter braker det løs igjen, før festen avsluttes med en enkel trudelutt til like enkelt gitarkomp. En slags god-natta-sang – før også den skrus opp i løpet av vel sju minutter. I retning Motorpsycho, faktisk.
Spielbergs må være et kanon festivalband. Øya neste?
Del på Facebook | Del på Bluesky