JUBILANTEN: Paul McCartney er 80 år i dag! Foto: Vidar Ruud
JUBILANTEN: Paul McCartney er 80 år i dag! Foto: Vidar Ruud

Gratulerer med dagen, Sir Paul!

Det skjedde i de dage, en sommerdag i 1957, at to tenåringer møttes i Liverpool. Begge spilte gitar, og et tiår seinere hadde de skrevet sine navn med gullbokstaver inn i musikkhistoria. En av dem ble skutt og drept i 1980, den andre har bursdag i dag. Paul McCartney er 80.

Paul McCartneys


Det er vanskelig å gjøre rede for John Lennon og Paul McCartneys betydning for populærmusikken. In fact, it’s impossible. Musikk er heldigvis ingen konkurranseidrett, men dette er likevel et ubestridelig objektivt faktum: The Beatles er verdens største poprock-band. Det meste tilsier at slik vil det forbli – forever and ever.

Vi får nok aldri klarhet i hvem som gjorde hva til enhver tid, men vi veit at de fikk sin første egenkomponerte hit i november 1962. «Love Me Do» var signert Lennon/McCartney, og sånn ble det med alle sangene de kom opp med – også de som åpenbart var skrevet av bare én av dem. A fair deal, som mange av deres kolleger med fordel kunne ta lærdom av.

The Beatles var historie i 1970, og hvor mange sanger skreiv de – Lennon/McCartney – i løpet av snaut sju år? Nesten 200! I hvert fall om vi forholder oss til de som ble utgitt på plate. Mer enn én hver fjortende dag, og flere titalls er av typen everlasting classics. Jeg kunne ramse opp i mengder, men kanskje holder det å si «Let It Be»?

Her er en historie som illustrerer mitt poeng. 1. juni 1967 ga The Beatles ut «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band», et album mange mener gjorde pop til kunst – en diskutabel påstand, all den stund det revolusjonerende albumet «Revolver» kom året i forveien. Men samma det, som det heter. Poenget er at da The Beatles skulle fronte verdens første satellittsendte live TV-sending - på BBC, 25. juni 1967. Da valgte de å framføre «All You Need Is Love», en låt som ikke fins på «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band»!

Hvis en popartist hadde foreslått noe lignende i dag, og en representant for plateselskapet hadde gått med på det, ville vedkommende fått sparken på dagen!

Og det kommer mer. Etter innspillinga av «Revolver» gikk The Beatles i gang med det som altså skulle bli «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band», men plateselskapet syntes 10 måneder mellom to album var alt for lang tid. Dermed kom Lennon/McCartney opp med en single i mellomtida. I februar 1967 fikk vi derfor «Penny Lane» og «Strawberry Fields Forever»!

Paul McCartney fylte 28 det året The Beatles offisielt ble oppløst, og var klar med sitt første solo-album så å si samtidig som «Let It Be» kom i butikkhyllene. Deretter – altså i over 50 år – har han holdt jevnt tempo. Ikke like heseblesende som i Beatles-tida, men – med et solo-opphold på ni år mellom «Ram» (1971) og «McCartney II» (1980) - jevnt og trutt.

Men vent litt. Et opphold på ni år? Nei, da spilte han jo med Wings! Og lagde «Jet», «Band On The Run» og «Live And Let Die»!

Han har blitt en ynda samarbeids/duett-partner. Alle husker «Ebony And Ivory» med Stevie Wonder og «The Girl Is Mine» med Michael Jackson. Men hvem søkte hjelp fra Paul McCartney for å få på plass «FourFiveSeconds» i 2015? Rihanna og Kanye West.

Og hvem spilte gitar da McCartney satte sammen et band for å gjøre sin suverene fifities-rock’n’roll-oppvisning med «Run Devil Run»? David Gilmour fra Pink Floyd! Anbefales på det varmeste for alle som fortsatt går rundt og tror at Lennon var «rock’n’roll» mens McCartney var «ballade». Finn også gjerne fram «Long Tall Sally» og «Helter Skelter»!

Det har vært skrevet bibliotek om The Beatles og Paul McCartney, og flere fil komme. Men dette er dagen for det helt enkle:

Gratulerer med dagen, Sir Paul!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Clipse og Tomora til topps fredag

(15.08.26) En rap mesterklasse fra veteranene Clipse og euforisk dansbar elektronisk musikk med Aurora og Tom Rowlands fra The Chemical Brothers var de store høydepunktene fra fredagens Øyafestival, sett fra mitt ståsted. Likevel ikke like sterk som dagen i forveien - tross at både Westside Cowboy og James K også leverte inspirerte opptredener som frister til gjenhør og gjensyn.


Tid for å nyte behaget i Maridalen

(15.08.26) En smak av honning, pleier Lars Lillo-Stenberg å si. En smak av behag, vil jeg si. Det ble ingen gudstjeneste i kirken denne kvelden, men kirkerommet egna seg ypperlig for denne intimkonserten.


Wilco er lyden av sommer

(14.08.26) Hvis du vil smake på den gode sommerfølelsen, kan du putte jordbær i munnen. Og når du er mett, kan du fylle på med Wilco i ørene.


Geese viste seg hypen verdig

(14.08.26) Bunnsolid håndverk og maktdemonstrasjoner fra Nick Cave og hans gjeng og Wilco tok nok mest oppmerksomhet hos et meget voksent publikum på en usedvanlig sterk enkeltdag under Øyafestivalens andre dag i Tøyenparken. For oss var det likevel mer tidsriktige artister som Geese og Blood Orange som ga mest energi og festet seg i hjerteroten. Geese viste seg mer enn hypen verdig, og vil etter all sannsynlighet stå igjen som undertegnedes beste opplevelse i Tøyenparken 2026 med sin tøyelige, angstfylte indierock.