Hurula: Ingen umiddelbar forelskelse

Svenske Robert Hurula er en av Skandinavias fremste melodikomponister, og den etterlengtede femteplata hans er endelig ute.


Som tittelen "Ingen Är Kär I År Och Andra Sånger" antyder er det ikke noe nytt som kommer fra den kanten denne gangen. Hurula skriver stort sett mollstemte låter med flere lag med gitarer og enormt fengende melodier, og det er det vi blir servert her, også. Dessverre er ikke "Ingen Är Kär …" helt på høyde med fantastiske "Vapen Till Dom Hopplösa" fra 2016 eller det forrige albumet, "Jehova", som også var knallsterkt.

Om man legger godviljen til kan man kanskje si at årets album skiller seg ut ved at vokalen har fått litt mer plass i lydbildet, hvilket normalt ville vært en styrke for Hurula, men låtmaterialet er rett og slett ikke like godt som det har for vane å være. Det fungerer svært godt på «Blåmärkena», som runder av plata, men mindre godt på den til sammenligning intetsigende «Vapenlös» noen minutter tidligere.

Det er likevel et par låter som løfter plata til å være en fin lytteropplevelse: Tittelsporet åpner med en arpeggiogitar over den sedvanlige harvingen Hurula selv står for, og man hører med én gang hvem som har signert låten. Refrenget fester seg i hodet allerede første gang det blir introdusert, og tematikken er typisk for Hurula. Det er dystert også denne gangen. Også førstesingelen «Otrygg Provanställning» har en haug med melodilinjer som fester seg, og kassegitararrangementet gir vokalen sin velfortjente plass midt i lydbildet. Ted Gärdestad-nivå! -Red komm.)

Da er det desto mer skuffende at den foreløpig siste singelen, «Se Dig Le», føles som fyllmateriale sammen med de øvrige låtene. En så fantastisk låtskriver som Hurula skaper visse forventninger, som han beklageligvis ikke innfrir denne gangen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


Akkurat som det skal være, Hurula

(12.08.25) Rått, ærlig og akkurat passe skranglete. Slik Hurula skal låte.


Olivia Rodrigo feat. Robert Smith

(18.06.26) Pur pop. Fullstendig uten andre hensikter enn å underholde. Gjør det noe?


Kraftskive fra Evanescence

(17.06.26) Og dævven, om ikke ei anti-Trumpsk skive fra et powerpopband skulle bli så suverent bra. Tenke seg til at noe så positivt skulle komme ut av den oransje goblinen.


Energisk fusjon av synthpop og oi

(17.06.26) Gjengvokal, synthpop og oi i skjønn forening splittet hardcore- og punkpublikummet timer før Norge slo Irak da Edmonton, Canadas Home Front gjestet Norge for aller første gang. Enten sang man med og digget vilt eller så gikk man etter en stund da man opplevde det hele for generisk. Energisk var det i hvert fall - og hardt og skjærende.


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.