Hurula: Ingen umiddelbar forelskelse

Svenske Robert Hurula er en av Skandinavias fremste melodikomponister, og den etterlengtede femteplata hans er endelig ute.


Som tittelen "Ingen Är Kär I År Och Andra Sånger" antyder er det ikke noe nytt som kommer fra den kanten denne gangen. Hurula skriver stort sett mollstemte låter med flere lag med gitarer og enormt fengende melodier, og det er det vi blir servert her, også. Dessverre er ikke "Ingen Är Kär …" helt på høyde med fantastiske "Vapen Till Dom Hopplösa" fra 2016 eller det forrige albumet, "Jehova", som også var knallsterkt.

Om man legger godviljen til kan man kanskje si at årets album skiller seg ut ved at vokalen har fått litt mer plass i lydbildet, hvilket normalt ville vært en styrke for Hurula, men låtmaterialet er rett og slett ikke like godt som det har for vane å være. Det fungerer svært godt på «Blåmärkena», som runder av plata, men mindre godt på den til sammenligning intetsigende «Vapenlös» noen minutter tidligere.

Det er likevel et par låter som løfter plata til å være en fin lytteropplevelse: Tittelsporet åpner med en arpeggiogitar over den sedvanlige harvingen Hurula selv står for, og man hører med én gang hvem som har signert låten. Refrenget fester seg i hodet allerede første gang det blir introdusert, og tematikken er typisk for Hurula. Det er dystert også denne gangen. Også førstesingelen «Otrygg Provanställning» har en haug med melodilinjer som fester seg, og kassegitararrangementet gir vokalen sin velfortjente plass midt i lydbildet. Ted Gärdestad-nivå! -Red komm.)

Da er det desto mer skuffende at den foreløpig siste singelen, «Se Dig Le», føles som fyllmateriale sammen med de øvrige låtene. En så fantastisk låtskriver som Hurula skaper visse forventninger, som han beklageligvis ikke innfrir denne gangen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


Akkurat som det skal være, Hurula

(12.08.25) Rått, ærlig og akkurat passe skranglete. Slik Hurula skal låte.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.