Coloured Dreams - musikalsk feinschmeckeri
Et deilig, tilbakelent album fra en av norsk musikklivs virkelige «ringrever».
Kjell Bernhard Larsen er i ferd med å runde 70, og det er 50 år siden han komponerte sin første låt – «Coloured Dreams». Derav albumets tittel. Hva er det vi får høre?
Kjell B. Larsen har alltid opptrådt i band. Selveste Ruphus kunne aldri blitt det samme uten gitaristen Kjell B. Larsen. På dette albumet opptrer han som gitarist, sanger og komponist – du kan sjøl velge rekkefølge.
Kjell B. Larsen er en genuin feinschmecker i musikkbransjen. Jeg har gleden av å spille sammen med ham i Dylan Bonanza, og det har hendt jeg i forkant av en øvelse har funnet fram til pianoet, og spurt – «Kjell; hvilken faen akkord er dette?!?!?» Da har jeg vanligvis fundert over låtene til Stevie Wonder eller Elvis Costello.
Larsen finner alltid ut av det, som regel i løpet av ett sekund eller to. «Men Arild, dette er jo enkelt. Sus 4 minus 9 pluss 13, nier’n i bassen – ikke sant?»
Vel, vel, pleier jeg å tenke. Har man mastergrad i musikkteori, så har man vel mastergrad i musikkteori. Feil. I Kjell B. Larsens tilfelle er jeg ganske sikker på at det handler om metoden «learning by doing». Poenget er – Kjell B. Larsen er mastergrad i musikk.
«Coloured Dreams» er fullstappa med musikk som er dandert for et voksent publikum. Skjønner du hva jeg mener med litt avansert J.J. Cale? I «Foodlover» får du vokal a la Steely Dan, og «Keep Moving On» kunne lett ha havna på et Fleetwood Mac-album.
Du finner til og med reggae-lignende saker her, og «doble» metal-gitarer - mens alt ender i en sakte blues.
Fyll meg med velbehag, tenker jeg. «Coloured Dreams».
Del på Facebook | Del på Bluesky