Solid dokumentar om Kalvøyafestivalen
NRK svikter på alle områder når det gjelder populærmusikk i TV. Nettopp derfor skal de kanskje ha litt ekstra ros, når de nå serverer en god dokumentar om Kalvøyafestivalens historie?
Når så du sist gang et aktuelt program om populærmusikk på NRK? Noe som handler om dagens artister, og som ikke er en eller annen dustete «konkurranse»? Der alt uansett handler om å synge gamle sanger om igjen?
Sånn sett er denne dokumentaren en illustrasjon på at det ikke sto alt for bra til, heller ikke for 50 år siden. Det vrimler ikke akkurat av fine live-opptak her!
Festivalen på idylliske Kalvøya ble første gang arrangert i 1971, mens det endelige teppefallet fant sted i 1997. Festivalens historie er grundig fortalt av Leif Gjerstad i bokform.
Sett fra utsida, var de interne konfliktene i festivalledelsen var aldri enkle å få orden på. I ettertid må det viktigste være å konstatere at de, mer eller mindre i samforstand, greide å holde skuta sjøgående i imponerende lang tid. På opprørt hav. Tommel opp!
Om det gikk opp og ned med økonomien? Jeg var der i mange år i strekk, men husker med vemod tilbake til 1994. Peter Gabriel hadde sju år før fylt hele øya. Nå striregna det, og … Jeg følte at jeg sto helt aleine ute på den store sletta. Jeg håper jeg sendte en tanke til arrangørene.
Var Kalvøya i starten del av «hippie-bevegelsen»? Nja. Det var ganske riktig en viseklubb – Hades – som sto bak det hele. Men veldig hippie-aktige var de nok ikke, arrangørene – som med tid og stunder delvis var representert i kommunestyret for Høyre.
AKP(m-l) – og kanskje først og fremst ungdommen i SUF(m-l) – var aktive på denne tida. Særdeles aktive, må det være lov å si. Men de slapp aldri skikkelig til på Kalvøya. De fikk lov å holde stands, sammen med Gateavisa og Dikt & Datt. Men Kalvøya ble aldri noe «m-l»-fenomen, selv om Veslefrikk og Vømmøl jo sto bevegelsen nær.
Prudence starta på mange måter sin karriere på Kalvøya. Festivalen ble også et sjumilssteg for DumDum Boys og for deLillos – Lars Lillo fikk til og med møte sin største helt, Neil Young. Og Neil Young opptrådte seinere ofte i t-skjorta til Young Neils!
Var festivalen viktig, i musikalsk forstand? Ja, veldig viktig. Ole Paus har helt rett når han i dokumentaren sier: - Vi var pionérer, både artister og publikum.
Men var Kalvøya det «største og viktigste kulturuttrykket i 26 år», som et av intervjuobjektene hevder? Jeg tillater meg å minne om at Miles Davis spilte i Molde to ganger, sommeren 1984 og 1985. Men han hadde minimal betydning for norske rockeband på vei opp. Frank Zappa, U2, David Bowie og Neil Young, derimot – de var med på å dra norske artister fram i lyset. Tenk at DePress spilte etter U2!
Så glemmer vi vel at Dr. Hook og Smokie opptrådte som headlinere? Ingen treffer bestandig, heller ikke festivalarrangører.
De siste åra festivalen eksisterte var det vanlig med fotoforbud. Dette var før mobiltelefonen, men ikke en gang pressefolk skulle få lov til å forevige hva som skjedde på scenen.
Men her i PULS har vi ringrever som visste å snu seg rundt. Radarparet Tom Stalsberg & Vidar Ruud sitter på historisk materiale, og de forbereder en kavalkade vi er stolte av å kunne presentere. Så ikke skru av puls.no denne jula!
«Kalvøya – 50 år siden første riff» kan du se i NRK TV. Og den er vel verdt å se.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Hvem er denne stagediveren?
(24.12.21) Fotokavalkade fra Kalvøya-festivalen for alle dere romjulas riffere.