Jonas Alaska for the dance floor?

Langt mer enn en liten kursendring, må det være lov å si. Jonas Alaska overrasker med et temmelig nytt sound.


Da han debuterte med «Jonas Alaska» i 2011 var det mange som sammenligna ham med Bob Dylan. Ja, noen ville rett og slett ha ham til å være «Norges svar på Bob Dylan». Ikke alle som kan skrive eller snakke i media bør anmelde musikk.

For litt over ett år siden ga han ut det glitrende pop-albumet «Roof Came Down». Nå er det mer elektronika – i retning dansegulvet. Mye av stilretninga ligger i hendene på produsent Eivind Helgerød, kjent som samarbeidspartner for blant andre Astrid S, Emilie Nicolas og Cezinando.

De har med seg Alaskas mangeårige kolleger Billie Van og Mikhael Paskalev, og søker også støtte hos bassist Nikolai Hængsle Eilertsen (Bigbang, The National Bank, Bank Of Gold, Elephant9, Møster, Steamdome). Legg så til kompetente blåsere, Dagny i duett, og samarbeid med Birkelunden Mannskor - og du skjønner at dette hadde forutsetninger til å bli et ganske spesielt album.

10 korte sanger tikker inn på en drøy halvtime; tilbake til singelformatet til The Beatles for 60 år siden.

Soundet er altså annerledes, og det handler om smak og behag hva man syns om akkurat den saken. Jeg liker ham kanskje enda bedre i et litt «eldre» lydbilde. Det viktigste er uansett at han stadig vekk har evnen til å komme opp med virkelig fin popmusikk. Dermed er vi tilbake ved den gamle devisen – en god låt er en god låt er en god låt.

Kan publikum som liker «Jonas Alaska» og «Roof Came Down» også like «Girl»? Selvfølgelig – undertegnede er jo i skrivende stund et meget godt eksempel.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jonas Alaska står på sitt, og han står støtt

(04.02.26) Jonas Alaska skriver stadig vekk de aller fineste sanger. Han skriver til og med morsomt og usentimentalt om å det være pappa. Men kunne han sprudla enda mer?


Gudbedre, Jonas Alaska!

(28.09.20) Dette er i sannhet storveis popmusikk. El liten milepæl i norsk populærmusikk.


Jonas Alaska på Norwegian Wood

(18.06.13) Jonas Alaska var tredjemann ut på Norwegian Woods siste dag, og åpnet konserten alene kun akkompagnert av sin gitar. Han har en tilstedeværelse, og sårhet i stemmen som umiddelbart gjør meg klar for å bare legge meg tilbake og lytte.


Jonas Alaska: Jonas Alaska

(27.09.11) Han er veldig flink. Men har ingen ting med Bob Dylan å gjøre.


Jonas Alaska står på sitt, og han står støtt

(04.02.26) Jonas Alaska skriver stadig vekk de aller fineste sanger. Han skriver til og med morsomt og usentimentalt om å det være pappa. Men kunne han sprudla enda mer?


Helvete Inc lever opp til navnet

(04.02.26) Seigt, dystert, tungt, spenstig - akkurat så interessant som jeg hadde håpet på.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.