Jonas Alaska: Jonas Alaska

Han er veldig flink. Men har ingen ting med Bob Dylan å gjøre.


Sannheter, også de falske, setter seg lett. Da Jonas Alaska i går var gjest i God Morgen, Norge på TV 2 ble han forhåndsannonsert slik: ”Dere som er interessert i Bob Dylan, følg med – for vi får besøk av Jonas Alaska.” Noen må ha sett seg blind på bildet som følger disse linjer.

Vel bruker Jonas Alaska både orgel og munnspill, men det var da vitterlig ikke Bob Dylan som fant opp disse instrumentene? Ellers har Jonas Alaska nemlig lite eller intet til felles med His Bobness. Han har derimot svært mye å takke Paul McCartney og Simon & Garfunkel for – og det er vel ikke akkurat artister som til daglig settes i bås med Bob Dylan?

Først og fremst er Jonas Alaska alt for ”strigla” til å få Dylan-stempel. Men viktigst: Med unntak for ”You’ll Never Sit Next to Me”) og et halvt minutts særdeles lite representativt bonuskutt helt til slutt, fins knapt ett hørbart spor av blues i Alaskas musikk – og blues er jo ikke bare Dylans viktigste, men bort i mot eneste musikkhistoriske ståsted.

De som mener musikken på Jonas Alaskas debutalbum har mye til felles med Bob Dylan, har enten a) aldri hørt Bob Dylan, eller b) ikke hørt Jonas Alaska.

Men Jonas Alaska er kjempeflink! Nesten like flink som Sondre Lerche! Og de to har mye til felles når det kommer til låtskriving!

Jonas Alaska har levert et smakfullt pop-album. Musikken er kledd i et behagelig, mykt sound, og både melodiene og arrangementene er smart skrudd sammen. Vel verdt å låne øre til.

JONAS ALASKA
Jonas Alaska


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jonas Alaska står på sitt, og han står støtt

(04.02.26) Jonas Alaska skriver stadig vekk de aller fineste sanger. Han skriver til og med morsomt og usentimentalt om å det være pappa. Men kunne han sprudla enda mer?


Jonas Alaska for the dance floor?

(01.12.21) Langt mer enn en liten kursendring, må det være lov å si. Jonas Alaska overrasker med et temmelig nytt sound.


Gudbedre, Jonas Alaska!

(28.09.20) Dette er i sannhet storveis popmusikk. El liten milepæl i norsk populærmusikk.


Jonas Alaska på Norwegian Wood

(18.06.13) Jonas Alaska var tredjemann ut på Norwegian Woods siste dag, og åpnet konserten alene kun akkompagnert av sin gitar. Han har en tilstedeværelse, og sårhet i stemmen som umiddelbart gjør meg klar for å bare legge meg tilbake og lytte.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.