Jonas Alaska: Jonas Alaska

Han er veldig flink. Men har ingen ting med Bob Dylan å gjøre.


Sannheter, også de falske, setter seg lett. Da Jonas Alaska i går var gjest i God Morgen, NorgeTV 2 ble han forhåndsannonsert slik: ”Dere som er interessert i Bob Dylan, følg med – for vi får besøk av Jonas Alaska.” Noen må ha sett seg blind på bildet som følger disse linjer.

Vel bruker Jonas Alaska både orgel og munnspill, men det var da vitterlig ikke Bob Dylan som fant opp disse instrumentene? Ellers har Jonas Alaska nemlig lite eller intet til felles med His Bobness. Han har derimot svært mye å takke Paul McCartney og Simon & Garfunkel for – og det er vel ikke akkurat artister som til daglig settes i bås med Bob Dylan?

Først og fremst er Jonas Alaska alt for ”strigla” til å få Dylan-stempel. Men viktigst: Med unntak for ”You’ll Never Sit Next to Me”) og et halvt minutts særdeles lite representativt bonuskutt helt til slutt, fins knapt ett hørbart spor av blues i Alaskas musikk – og blues er jo ikke bare Dylans viktigste, men bort i mot eneste musikkhistoriske ståsted.

De som mener musikken på Jonas Alaskas debutalbum har mye til felles med Bob Dylan, har enten a) aldri hørt Bob Dylan, eller b) ikke hørt Jonas Alaska.

Men Jonas Alaska er kjempeflink! Nesten like flink som Sondre Lerche! Og de to har mye til felles når det kommer til låtskriving!

Jonas Alaska har levert et smakfullt pop-album. Musikken er kledd i et behagelig, mykt sound, og både melodiene og arrangementene er smart skrudd sammen. Vel verdt å låne øre til.

JONAS ALASKA
Jonas Alaska


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jonas Alaska står på sitt, og han står støtt

(04.02.26) Jonas Alaska skriver stadig vekk de aller fineste sanger. Han skriver til og med morsomt og usentimentalt om å det være pappa. Men kunne han sprudla enda mer?


Jonas Alaska for the dance floor?

(01.12.21) Langt mer enn en liten kursendring, må det være lov å si. Jonas Alaska overrasker med et temmelig nytt sound.


Gudbedre, Jonas Alaska!

(28.09.20) Dette er i sannhet storveis popmusikk. El liten milepæl i norsk populærmusikk.


Jonas Alaska på Norwegian Wood

(18.06.13) Jonas Alaska var tredjemann ut på Norwegian Woods siste dag, og åpnet konserten alene kun akkompagnert av sin gitar. Han har en tilstedeværelse, og sårhet i stemmen som umiddelbart gjør meg klar for å bare legge meg tilbake og lytte.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.