Embla Karidotter goes country

Kan man gå fra å slå trommer i pop-skrangle-orkesteret Razika, til å komme ut på andre sida som gitarist og vokalist i et reinspikka countryband?


Embla Karidotter har gjort nettopp det. Om vi legger til at hun også skriver låtene, er det mulig å si at hun faktisk har tatt en «Dave Grohl»! Men der stopper også enhver form for sammenligning.

Embla har fått med seg et rutinert lag. Nils Jørgen Nilsen (Honningbarna) slår trommer, Tor-Arne Vikingstad fra Sløtface spiller gitar, Simen Følstad Nilsen fra Aiming For Enrike spiller lap steel. På bass har hun tatt med seg Marie Moe fra Razika. Sammen har de altså blitt Embla and The Karidotters.

De spiller reinspikka, tradisjonell country. Ikke nymotens country – kompet i «I Drink» kunne vært kompet til Johnny Cash. Oden til hjembyen – «Bergen Blues» - måtte vel komme, og kunne like gjerne vært en kjærlighetssang til hvilken som helst småby i Midt-Vesten. «Hopeless Romantic» er helt nedpå, og handler om den voldsomme trangen til alltid å ha en kjæreste. Til «Kulturstripa» i NRK P2 forteller Embla at hun i en alder av 29 år ikke har vært singel siden hun var 14!

«Burn the City Down» har et snev av Twin Peaks over seg - så som du vel forstår, er dette en ganske variert debut, reint stemningsmessig.

Den er også variert i kvalitet. Mer presist – dette er på det jevne hele veien. Sjarmerende, men aldri mer enn bare helt OK.

EMBLA AND THE KARIDOTTERS
Howling
Die Without Your Boots On Records


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Embla and the Karidotters

(08.06.24) Med Embla and the Karidotters flyttet Country til byen. Vår minireporter bet seg merke i en historie om hvor feil ekskjærester kan ta.


Bildespesial: Embla and the Karidotters på Øyafestivalen

(12.08.23)


Ministry - sprekere, morsommere, ærligere

(04.11.26) Denne skiva er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.


Imminence - noen bedre?!

(03.11.26) Ikke at strykere kan redde ei dårlig skive, men de løfter noe vakkert til en helt uforståelig intens opplevelse. Imminence bekrefter igjen at de er sjukt fett band.


Frenetisk noise core

(02.11.26) De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.


Kakofonisk sanseopplevelse fra Andesfjellene

(02.11.26) Los Thuthanaka bombarderte kroppen med rytmisk rystende sanseinntrykk da de opptrådte på et utsolgt Blå i Oslo under Oslo World. Med flakkende strobelys, vibrerende bass fra cd-spillere, keytar, keyboard og gitar ga de oss rytmisk støy med tidvis overskridende kvaliteter der fortid og fremtid sammenføyes til noe egensindig, eksperimentelt, instrumentelt elektronisk.


Imponerende egenartet Dirty Three

(02.11.26) Den nyere musikken er mer støyende, ildfull og har flere crescendoer enn den mer meditative musikken vi husker fra starten.


Musikalsk varme fra Beverly Glenn-Copeland

(01.11.26) Menneskelig varme, vennlighet og en følsom sart stemme var den store beholdningen når kanadiske Beverly Glenn-Copeland inntok Cosmopolite under Oslo World tidlig lørdag kveld foran et sittende publikum med sin blanding av musikaler, spirituals og barnesanger.