Lyst på de luxe-utgaven av «Ace of Spades»?
I november 2020 var det 40 år siden Motörhead slapp «Ace of Spades». Det ble feira med en sterkt utvida jubileumsutgave. Nå har du mulighet til å legge labbene på den.
Ved siden av en 20 siders booklet, får du albumet i remastra form. Pluss:
• Det fulle settet fra konserten Motörhead holdt i White Hall, Belfast, 23. desember 1981.
• Fyldige intervjuer med alle involverte under innspillinga av albumet.
• Memorabilities – inkludert bilder som aldri tidligere har vært publisert.
PULS kom ut som månedsavis i 1980. Denne anmeldelsen sto på trykk hos oss i #12/1980:
Motörhead: Ace of Spades
Enormt cover?! Ikke sant? Tenk å ta med disse gutta på besøk til svigerforeldrene. Noe mer lurvete skal du lete lenge etter. Enda lenger må du lete for å finne hardere og mer kompromissløs heavy metal/hardrock. Faktum er at sidestilt med Motörhead blekner alt annet.
Det er å ta for mildt i. Motörhead-trioen kjører over hvem som helst. Sammenlignet med dem låter andre mest som visegrupper i puberteten. Så vidt jeg vet er dette Motörheads fjerde LP med denne besetningen. Og det er også deres klart beste. De har klart å rette opp lyden, uten at det har gått utover det velkjente trykket, snarere tvert imot. Dette er hardere enn noensinne. Tittelsporet åpner side 1 og anslår tonen (?). Sammen med tittelsporet er de to siste låtene på side 2: «Fast and loose» og «(We are) the road crew» blant de beste låtene Lemmy og co. noen gang har kommet opp med.
Produsert har Vic Maile (R&B-ekspert) gjort. Her er det bare bånn guffe til blodet renner ut av øra.
Tom Skjeklesæther
Vel utført, Tom S. Denne anmeldelsen står seg, også 40 år i ettertid. Du brukte ikke uttrykket «klassiker», men teksten ligger vel så tett opptil som det er mulig å komme.
Så skylder vi å gjøre oppmerksom på at henvisninga til «R&B-eksperten» Vic Maile altså ikke har noen verdens ting med dagens R&B å gjøre! Nymotens urban-pop ligner ikke en gang på rhythm ‘n’ blues. Med et sjanger-vokabular i musikken som må telle hundrevis av betegnelser, er det ganske utrolig at noen fant ut at de måtte stjele den legendariske rhythm ‘n’ blues-etiketten. Shame on you!
For 20 år siden feira vi forresten her i PULS 20-årsjubileet for "No Sleep 'til Hammersmith"
Dette jubileet gir meg nok en anledning til å gjenfortelle deler av ett av mine to møter med Lemmy. Jeg hadde intervjuavtale med mannen på det hotellet som nå er overtatt av Petter Stordalen, rett ved siden av Sentralbanestasjonen i Oslo. Det var tidlig på formiddagen, men Lemmy mente han måtte han en whisky før vi kunne starte intervjuet.
Han skjønte lite da vi måtte melde at det ikke var mulig å få kjøpt sprit i noen bar i Norge før klokka 12.00 – eller var det 13.00? Vi hadde ikke tid til dårlig stemning, så plateselskapets representant rusha på polet, og kom tilbake med en hel Jack Daniels og cola.
Men dette var før coca cola kom på plastflasker med skrukork. Glassflaske som krevde opptrekker, eller … Ikke ifølge Lemmy. Han smelte korken av i ett saftig slag. Ferdig med det mahogny-bordet!
Men et morsomt minne ble det!
For å bli med i trekninga må du gå til våre FB-sider og svare på dette spørsmålet:
Når døde Lemmy? Vi vil ha dato og årstall. Og - hva var hans døpenavn?
Del på Facebook | Del på Bluesky