Jazzfestival på strømmetjenestene – en god idé?
Christer Falck har en imponerende festival gående på nettet. 15 konserter på Sentralen – «med platelyd». Undergraver han med dette det levende konsertmarkedet?
Redaktør Jan Granlie i jazzmagasinet salt-peanuts.eu er skeptisk til hele prosjektet. Christer Falck stiller seg uforstående til det meste av kritikken.
Granlie frykter at folk vil slutte å gå på konserter, og i stedet kose seg hjemme i sofakroken. Dette tror jeg han kan ta med ro. «Platelyd» eller ei – live musikk på tv/mobil/nettbrett/PC kan aldri erstatte opplevelsen av å befinne seg i konsertlokalet. Ikke for publikum, og definitivt ikke for musikerne.
Vil «proffe» konserter på nettet stå i veien for «hardtarbeidende frivillige» rundt om i landets jazzklubber? Det tror jeg heller ikke. Heller tvert i mot: Den som har sett Hedvig Mollestad på «video», vil garantert ta veien til konsertlokalet/den lokale klubben om hun legger ut på turné. Sånn sett vil strømmekonserten fungere som rein reklame.
Enda mer enn indierock-publikumet, er folk som liker jazz av naturen skeptisk til «kommers». Således reagerer Granlie på at artistene som deltar på Sentralens festival er de store navna: Arild Andersen Group, Bugge Wesseltoft, Beady Belle, Eivind Aarset Quartet, Bendik Hofseth’s Woodlands, Hedvig Mollestad Trio, Gard Nilssen Acoustic Unit, Elephant9, Ketil Bjørnstad, Mathias Eick, Mads Eilertsen, Nils Petter Molvær, Silje Nergaard, Tord Gustavsen og Trygve Seim. Her mangler vel bare Ellen Andrea Wang og Hanna Paulsberg?
Jeg syns denne innvendinga er smålig. Christer Falck har investert mye penger i lyd, lys, tv-produksjon etc. For å få folk til å betale, må han naturligvis gå til toppen av jazzlista. I det hele tatt er spørsmålet om «ikke dette er bare profitthensyn» merkelig. Du driver ikke med jazz – verken som arrangør eller musiker – om målet er å bli rik.
Har Christer Falck et poeng når han mener at folk i Distrikts-Norge kanskje har et annet syn på dette enn oslofolket, de som kan ta T-banen til Nasjonal Jazzscene? Ja. Jeg kjenner til og med folk i «jazzbyen Molde» som syns strømmekonsertene fra hovedstaden er et ypperlig tilbud. Jeg har endog en venn i Chicago som gleder seg til Nils Petter Molvær!
Er dette en debatt mellom «gamlinger» og «digital-entusiaster»? På en måte, ja – men dette blir likevel en for enkel forklaring. For det er da vitterlig ingen som ønsker å ta livet av konserter med hundrevis og tusenvis av publikummere!
Så Christer Falck vinner denne debatten på knock out i første runde? Ikke helt – han vinner på poeng, vil jeg si. For Jan Granlies problematisering av dette nye fenomenet bør absolutt tas på alvor, og til ettertanke. Her fins kanskje ikke ett entydig svar? Og sånn har det vel muligens vært med festivalsegmentet så lenge festivalene har eksistert? De som arrangerte Monterrey og Woodstock var kanskje heller ikke helt klar over hva de satte i gang?
Del på Facebook | Del på Bluesky
Kulturlivet står på bristepunktet
(20.08.20) 900 millioner i «kompensasjon» til kulturen. Men hvem får penga?
Festival 2020: Det tvinnes tommeltotter i Kongsberg og Molde - ja, over alt i festival-Norge
(18.03.20) - Det hersker unntakstilstand i bransjen, sier sjefen for jazzfestivalen i Kongsberg.
Spellemannprisen avlyst
(13.03.20) Årets Spellemannpriser skulle deles ut 28. mars. Det blir ikke noe av.
Hele festivalsommeren står i fare
(12.03.20) Korona: Musikkbransjen står overfor sin verste krise i manns minne.
Gangar tar’n helt ut
(28.04.26) Norsk folkemusikk og virkelig tung rock. Gangar har funnet resepten.
Hokka sprer positivitet fra de finske skogene
(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.