I armkroken til Shelby Lynne
Jeg har et spesielt forhold til Shelby Lynne. «I’ve got a crush on you», som Frank Sinatra kanskje ville sagt. Ikke fordi jeg har kommet i nærheten av henne, ikke misforstå. Jeg har aldri snakka med henne. Men hvor mange ganger har jeg spilt «Just a little lovin’» (2008), der hun gjør coverlåter av Dusty Springfields tolkninger av Burt Bacharachs vidunderlige sanger? Mange.
Hun var ikke på langt nær like heldig med sin versjon av Bob Dylans «Not Dark Yet» for tre år siden, men nå er hun tilbake. Veldig mye i «Burt Bacharach-mood». Dette går stille og rolig for seg. Ofte bass og trommer og elektrisk piano. Like ofte elektrisk gitar istedenfor/i tillegg til pianoet. Kanskje akustisk gitar, flygel og en skjør saksofon. Enkel produksjon.
Shelby Lynnes store pre ligger i hennes formidlingsevne. Det er umulig å ikke tro henne, uansett hvor enkle tekster hun måtte framføre. Love’s coming, love’s coming, love’s coming …
Dette er til de grader sødmefylt. Vakkert. Hvis du har noe på gang i kveld, og ikke kommer i mål til tonene av Shelby Lynne – ja, da bør du kanskje følge salige Einar Førdes eksempel. Da kan du like gjerne gå hjem.
Del på Facebook | Del på Bluesky