Sløtface mikser pønk og pop/rock på elegant vis

Sløtface imponerer med sitt tredje album. Sofistikert pønk, ispedd store doser pop/rock.


De tar av knallhardt med «S.U.C.C.S.E.S.S.», som i refrenget ligger tett opp til Sex Pistols. Men allerede i neste låt, «Telepathic», blir det mer nærliggende å trekke linjene til Blondie. Og Debbie Harry sto jo aldri front av noe pønkband.

Sløtface er Stavangerbandet som for noen år siden måtte bytte navn fra det opprinnelige Slutface – en tittel som ikke ble godkjent av Facebook. Mye rar sensur i den digitale verden.

Haley Shea er bandets «ytre», i front av det tradisjonelle rockebandet: Tor-Arne Vikingstad (gitar), Lasse Lokøy (bass), Nils Jørgen Nilsen (trommer).

De får poeng av meg for oppfinnsom låtskriving. Det er ikke noe feil med tregreps-låter, men sånne fins det ikke mange av på «Sorry for the Late Reply». Og arrangementene er gledelig varierte.

Sløtface har fans både i pop/rock-leiren og hos pønkerne. Mitt tips er at pop/rockerne er mest fornøyd med dette albumet. «New Year, New Me» er faktisk reinspikka popmusikk.

SLØTFACE
Sorry for the Late Reply
Propeller Recordings


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Sløtface

(08.06.24) Sløtface gir en innføring i punkrock for voksne og barn. Vår anmelder rapporterer fra moshpiten.


Sløtface: Et annerledes album fra en annerledes tid

(13.10.20) Det er ikke så lenge siden vi sist hørte fra Sløtface. Du vet, disse fire spelemannprisvinnende talentene fra Stavanger, med Haley Shea i spissen som rocka og litt punka vokalist. Rock og tempo, skinnjakker og litt harde fraspark. Ja du vet, Sløtface.


Nonne - ikke repetisjon, disiplin

(24.10.25) Tromsø-duoen Nonne leverer arktisk groove med disiplin og dristighet – en musikalsk messe som blander mørketid og maskin, dub og drone, fest og alvor.


Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.


Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.


Da Bruce Springsteen møtte veggen

(22.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.