Sløtface mikser pønk og pop/rock på elegant vis

Sløtface imponerer med sitt tredje album. Sofistikert pønk, ispedd store doser pop/rock.


De tar av knallhardt med «S.U.C.C.S.E.S.S.», som i refrenget ligger tett opp til Sex Pistols. Men allerede i neste låt, «Telepathic», blir det mer nærliggende å trekke linjene til Blondie. Og Debbie Harry sto jo aldri front av noe pønkband.

Sløtface er Stavangerbandet som for noen år siden måtte bytte navn fra det opprinnelige Slutface – en tittel som ikke ble godkjent av Facebook. Mye rar sensur i den digitale verden.

Haley Shea er bandets «ytre», i front av det tradisjonelle rockebandet: Tor-Arne Vikingstad (gitar), Lasse Lokøy (bass), Nils Jørgen Nilsen (trommer).

De får poeng av meg for oppfinnsom låtskriving. Det er ikke noe feil med tregreps-låter, men sånne fins det ikke mange av på «Sorry for the Late Reply». Og arrangementene er gledelig varierte.

Sløtface har fans både i pop/rock-leiren og hos pønkerne. Mitt tips er at pop/rockerne er mest fornøyd med dette albumet. «New Year, New Me» er faktisk reinspikka popmusikk.

SLØTFACE
Sorry for the Late Reply
Propeller Recordings


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Sløtface

(08.06.24) Sløtface gir en innføring i punkrock for voksne og barn. Vår anmelder rapporterer fra moshpiten.


Sløtface: Et annerledes album fra en annerledes tid

(13.10.20) Det er ikke så lenge siden vi sist hørte fra Sløtface. Du vet, disse fire spelemannprisvinnende talentene fra Stavanger, med Haley Shea i spissen som rocka og litt punka vokalist. Rock og tempo, skinnjakker og litt harde fraspark. Ja du vet, Sløtface.


Ministry - sprekere, morsommere, ærligere

(04.11.26) Denne skiva er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.


Imminence - noen bedre?!

(03.11.26) Ikke at strykere kan redde ei dårlig skive, men de løfter noe vakkert til en helt uforståelig intens opplevelse. Imminence bekrefter igjen at de er sjukt fett band.


Frenetisk noise core

(02.11.26) De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.


Kakofonisk sanseopplevelse fra Andesfjellene

(02.11.26) Los Thuthanaka bombarderte kroppen med rytmisk rystende sanseinntrykk da de opptrådte på et utsolgt Blå i Oslo under Oslo World. Med flakkende strobelys, vibrerende bass fra cd-spillere, keytar, keyboard og gitar ga de oss rytmisk støy med tidvis overskridende kvaliteter der fortid og fremtid sammenføyes til noe egensindig, eksperimentelt, instrumentelt elektronisk.


Imponerende egenartet Dirty Three

(02.11.26) Den nyere musikken er mer støyende, ildfull og har flere crescendoer enn den mer meditative musikken vi husker fra starten.


Musikalsk varme fra Beverly Glenn-Copeland

(01.11.26) Menneskelig varme, vennlighet og en følsom sart stemme var den store beholdningen når kanadiske Beverly Glenn-Copeland inntok Cosmopolite under Oslo World tidlig lørdag kveld foran et sittende publikum med sin blanding av musikaler, spirituals og barnesanger.