Sløtface mikser pønk og pop/rock på elegant vis

Sløtface imponerer med sitt tredje album. Sofistikert pønk, ispedd store doser pop/rock.


De tar av knallhardt med «S.U.C.C.S.E.S.S.», som i refrenget ligger tett opp til Sex Pistols. Men allerede i neste låt, «Telepathic», blir det mer nærliggende å trekke linjene til Blondie. Og Debbie Harry sto jo aldri front av noe pønkband.

Sløtface er Stavangerbandet som for noen år siden måtte bytte navn fra det opprinnelige Slutface – en tittel som ikke ble godkjent av Facebook. Mye rar sensur i den digitale verden.

Haley Shea er bandets «ytre», i front av det tradisjonelle rockebandet: Tor-Arne Vikingstad (gitar), Lasse Lokøy (bass), Nils Jørgen Nilsen (trommer).

De får poeng av meg for oppfinnsom låtskriving. Det er ikke noe feil med tregreps-låter, men sånne fins det ikke mange av på «Sorry for the Late Reply». Og arrangementene er gledelig varierte.

Sløtface har fans både i pop/rock-leiren og hos pønkerne. Mitt tips er at pop/rockerne er mest fornøyd med dette albumet. «New Year, New Me» er faktisk reinspikka popmusikk.

SLØTFACE
Sorry for the Late Reply
Propeller Recordings


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Sløtface

(08.06.24) Sløtface gir en innføring i punkrock for voksne og barn. Vår anmelder rapporterer fra moshpiten.


Sløtface: Et annerledes album fra en annerledes tid

(13.10.20) Det er ikke så lenge siden vi sist hørte fra Sløtface. Du vet, disse fire spelemannprisvinnende talentene fra Stavanger, med Haley Shea i spissen som rocka og litt punka vokalist. Rock og tempo, skinnjakker og litt harde fraspark. Ja du vet, Sløtface.


Hvilket nydelig par, Brandi Carlile & Elton John

(30.07.26) De har virkelig funnet hverandre, på tvers av generasjoner – Brandi Carlile (45) og Elton John (79). Og søt musikk har oppstått.


Månefestivalen 2026- Bildebonanza

(29.07.26) En av landets eldste pop/rock-musikkfestivaler, Månefestivalen (født 2001), gikk i helgen av stabelen i idylliske Gamlebyen i Fredrikstad. Tre dager med musikk, liv & røre (og vær!) - og som alltid, et svært variert program. Festivalen har i alle år vært gode til å presentere og løfte frem unge, lokale og kommende artister, i god kombo med store etablerte (hovedsaklig) norske musikere. Så også i år. Puls` fotograf, POOC, var som alltid til stede (for 23. gang) og så ca. 20 konserter.


MIW vokser og vokser

(27.07.26) En litt treg start til tross. Jeg blir jo stadig overrasket over hvor variert lydbilde de egentlig har. MIW tar seg opp til store høyder.


Bare Egils musikalske standup

(27.07.26) Konsert, teaterforestilling og standup, samtidig. Det er Bare Egil Band, det.


Hvilken superkveld med BEAT!

(26.07.26) Adrian Belew. Tony Levin. Steve Vai. Danny Carey. King Crimson, 1981-1984. Kanskje er BEAT supergruppen over alle supergrupper?


Shhh – Peaceful – Nils Petter Molvær

(25.07.26) Hender det at du strever med å finne roen? Nils Petter Molvær og hans spesialkomponerte nonette kommer deg til unnsetning.