Så fint at det nesten ikke er til å tro

Fortjener hun alle 6’erne hun tildeles? Hun er enda bedre.

Av Arild Rønsen // 17.02.15

Hun forhaster seg ikke. Tre år har gått siden «The Silicone Veil»; det begynner å bli 50 år siden The Beatles gjorde 13 album på sju år – og vurdert ut fra resultatet, skal vi være veldig glad for at Susanne Sundfør ikke forhaster seg.

Ryktene har gått om et album fylt av mer streit pop. Tittelen skal vel også antyde noe sånt, men du bør ikke henge deg for mye opp i det. Susanne Sundfør låter stadig vekk som Susanne Sundfør, og tar i all hovedsak i bruk de samme virkemidlene vi har lært å elske henne for.

Det innebærer i korthet: Fantastisk vokal, glitrende låtskriving, ekvilibristisk musikalsk utførelse. Så da er kanskje det meste sagt? Ja, selv om det fins visse haker. Jeg reagerer ikke på hennes hang til de virkelig store arrangementene, nå sågar med Trondheimsolistene. Tvert imot; dette liker jeg overmåte godt. Hva jeg imidlertid kan styre meg for, er låter som toucher musikal-sjangeren.

«Memorial» er en sånn låt. Monumental? Ja, og særdeles «flott». Men jeg mener den «kløner til» uttrykket. Hun har intet behov for å vende seg mot verken Abba, Vivaldi eller Johann Sebastian Bach. Jeg kjenner bare til én komposisjon jeg virkelig syns er fabelaktig i denne sjangeren. John Miles’ «Music».

Susanne Sundfør har alt å vinne på å reindyrke sitt egne, helt spesielle pop/rock-uttrykk – kall det gjerne majestetisk – og har intet å tjene på å lene seg til uttrykk helt i utkanten av kjernematerialet. Om hun skulle finne på å vri hodet en smule, vil jeg råde henne til å ta en kikk på den industrielle David Bowie. Hun kan gjerne bli litt mørkere.

Men dette er selvfølgelig et spørsmål om smak og behag. Det vesentlige er at Susanne Sundfør har kommet opp med et album som nesten er for godt til å være sant.

Har jeg et favorittspor? Det må bli «Silencer»; stort vakrere er det vanskelig å tenke seg popmusikk. Og jeg elsker hintet til avslutninga av The Beatles' "A Day in The Life" i inngangen til "Delirious". Men ikke tenk for mye på singelhits i denne sammenhengen. «Ten Love Songs» er én eneste, sammenhengende lang hit.

SUSANNE SUNDFØR
Ten Love Songs
Warner Music Norway

Del på Facebook | Del på Bluesky

Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.

Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»

Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.

Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.