Høsten - med Anita Skorgan

Noen ganger blir man lei seg for å ha unnlatt å gjøre jobben sin - som plateanmelder.


Se derfor gjerne på dette som en unnlatelsessynd. Denne plata kom for to år siden, men har sklidd under de aller fleste radarer – dessverre også min.

Tekstforfatter Terje Nordby skriver i omslagsteksten: «Det er skrevet mange triste sanger til høsten. Det er på tide med en hyllest.» Hvilken hyllest høsten får gjennom denne utgivelsen! Og den passer perfekt til den høsten jeg akkurat nå står og ser ut på. Trærne som mister sine blader. Lav sol. Gult løv på gresset. Alt som er i ferd med å dø, men som legger spirer som får nytt liv om noen måneder.

Det er ikke overraskende at Anita Skorgan får ja fra A-laget når hun melder seg på tråden. Jørund Bøgeberg, Kjetil Bjerkestrand, Håkon Iversen … som sagt – hele A-laget innen hennes egen generasjon av studiomusikere.

Her er så mange fine sanger! Om de kan vare lenger enn til høsten? Anita synger om at julebordsesongen begynner allerede i oktober – og jeg har latt meg fortelle at hun i denne føradventstid tar sine sanger til diverse kirkerom. Dit vil du ikke angre på å gå – og vit at dette ikke er sanger som egner seg framført på Bristol Grill eller andre lutefiskrestauranter. Dette er musikk som fornærmes, om du ikke lytter skikkelig.

Du bør ikke forvente mye «religion», trass i at tekstene er skrevet av Mytekalenderens far. Men hvis det fins musikk som egner seg for et miljø du søker til for å kontemplere, for å la tankene løpe fritt – de dystre, de vemodige, de som du gjerne kan le litt av det sjøl og dine nærmeste til – ja, så er det musikken til Terje Nordby & Anita Skorgan.

ANITA SKORGAN
La høsten være som den er
Kirkelig Kulturverksted


Del på Facebook | Del på Bluesky

Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.