Stadion-rockens tid var likevel ikke over
Dere som har venta på et nytt Led Zeppelin er bønnhørt. De går under det underlige navnet Greta Van Fleet.
De er født og oppvokst i Michigan, og består av brødrene Josh, Jake og Sam Kiszka. Josh synger, Jake spiller gitar, Sam spiller bass – og assisteres av trommeslageren Daniel Wagner. Bandet har eksistert siden midten av 2010-tallet, da alle medlemmene befant seg i tenåra. I dag er de mellom 20 og 24 år gamle.
Her hjemme har de gått under radaren for de fleste, selv om de har rukket både å bli Grammy-nominert og toppa diverse Billboard-lister. De ga ut en dobbel-EP i 2017 («From the Fires»), men «Anthem of the Peaceful Army» (2018) er deres første helstøpte album.
De spiller tung heavyrock, der alle ingrediensene er henta fra midten av 1970-tallet. De låter kort og godt Led Zeppelin, enten de hviler på akustisk eller elektrisk (som regel) gitarsound. Legg til et elektrisk piano a la The Black Crows, og bildet er komplett. Da er det kanskje unødvendig å opplyse at Josh synger som om han er en kloning av Robert Plant?
Litt irriterende falsett-synging innimellom? Ja. Men så lenge han kommer helskinna fra gigantiske «Age of Man» er han tilgitt så det holder.
Greta Van Fleet er stadion-rock av et format verden neppe har sett maken til siden – vel, Led Zeppelin. Hva musikalsk tyngde angår, spiller de i en helt annen divisjon enn for eksempel Guns ‘n Roses – og altså i minst én divisjon over.
GRETA VAN FLEET
Anthem of the Peaceful Army
Republic Records/UMG
Del på Facebook | Del på Bluesky