Salsa til folket!

Hovedøen Social Club leverte varene så det skrek etter på et utsolgt og hett Herr Nilsen i Oslo denne onsdagskvelden. Med sitt fjerde album rett rundt hjørnet feiret de med bravur og en rekke gjesteartister. Her skulle du ha vært og danset!


Konseptet er enkelt, men genialt. De spiller norske kjente pop-klassikere, men med en Cubansk tvist. Så hvorfor ikke starte med allsang på aller første låt? Vel, det gjorde de nemlig, med De Lillos' "Neste Sommer". De fylte opp det lille dansegulvet med "Voi Voi", og startet latino-klapping på kveldens aller yngste låt, "Den Du Veit". De skapte nydelige koringer på "Svake Mennesker", og undertegnedes musikalske høydepunkt var uten tvil en bolero-ballade av DDEs "Rumpa Mi". Den brakte faktisk fram frysninger. Hvem ville tro det?

Nydelig stryk og fløyte dukket opp under "Smak av Honning", og "Splitter Pine" fikk fram blåsen i sitt rette element. Som en avslutning fikk vi også "Jeg vil ha en blå ballong", som passet overraskende godt inn i latinosjangeren. Hjernen bak dette bandet er Sverre Indris Joner, som til og med har studert Cubansk musikk, og deres nye album, som er fjerde i rekken heter "Salsa til folket". Vi har alle et behov for litt salsa i kalde Norge, så det er bare å dukke opp på deres neste konsert, eller kjøpe platene. Terningkast 6.


Del på Facebook | Del på Bluesky

KORK på Hovedøen - fornøyelig

(27.05.20) KORK er som poteten, orkesteret kan brukes til alt. Men det er en stor forskjell: Der poteten i forskjellige fasonger aldri blir annet enn en potet, blir alt KORK tar i til gull.


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.