Salsa til folket!

Hovedøen Social Club leverte varene så det skrek etter på et utsolgt og hett Herr Nilsen i Oslo denne onsdagskvelden. Med sitt fjerde album rett rundt hjørnet feiret de med bravur og en rekke gjesteartister. Her skulle du ha vært og danset!


Konseptet er enkelt, men genialt. De spiller norske kjente pop-klassikere, men med en Cubansk tvist. Så hvorfor ikke starte med allsang på aller første låt? Vel, det gjorde de nemlig, med De Lillos' "Neste Sommer". De fylte opp det lille dansegulvet med "Voi Voi", og startet latino-klapping på kveldens aller yngste låt, "Den Du Veit". De skapte nydelige koringer på "Svake Mennesker", og undertegnedes musikalske høydepunkt var uten tvil en bolero-ballade av DDEs "Rumpa Mi". Den brakte faktisk fram frysninger. Hvem ville tro det?

Nydelig stryk og fløyte dukket opp under "Smak av Honning", og "Splitter Pine" fikk fram blåsen i sitt rette element. Som en avslutning fikk vi også "Jeg vil ha en blå ballong", som passet overraskende godt inn i latinosjangeren. Hjernen bak dette bandet er Sverre Indris Joner, som til og med har studert Cubansk musikk, og deres nye album, som er fjerde i rekken heter "Salsa til folket". Vi har alle et behov for litt salsa i kalde Norge, så det er bare å dukke opp på deres neste konsert, eller kjøpe platene. Terningkast 6.


Del på Facebook | Del på Bluesky

KORK på Hovedøen - fornøyelig

(27.05.20) KORK er som poteten, orkesteret kan brukes til alt. Men det er en stor forskjell: Der poteten i forskjellige fasonger aldri blir annet enn en potet, blir alt KORK tar i til gull.


Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.


Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.


Da Bruce Springsteen møtte veggen

(22.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»