Roskildefestivalen 2012: The Shins

Det ble en sprikende åpning av Arena fra James Mercer og resten av The Shins. Vi fikk både nedturer og høydepunkter på festivalens første dag.

The Shins / /

Av Petter Brønstad // 06.07.12

Rapportene fra Hovefestivalen melder om et The Shins i praktslag, og en James Mercer i storform. Konserten de leverte i Norge skal til tross for lavt oppmøte ha vært en av de beste konsertene på lenge. Dette gjorde forventningene til torsdagens konsert på Roskildefestivalen høye.


Foto: Jonas Bråten

The Shins begynte skranglete, og det varte og rakk i nesten en halvtime før de fikk noenlunde orden på lyden. Ingen skal klandre dem for det, men bandet virket til tider uinteresserte og rutinepreget. Omtrent 13.000 hadde møtt opp.


Foto: Jonas Bråten

Etter hvert fikk vi en spennende og annerledes versjon av popperlen ”Simple song” fra den nye skiva. Da viste The Shins glimt av den storheten vi kanskje hadde forventet på en konsert av denne sorten. Et så stort navn skal levere når de gjester en festival som Roskilde.

Vi fikk dog noen høydepunkter, i kraft av blant annet ”Phantom limb”, ”So say I” og ”Sleeping lessons”. Det var tross alt en hyggelig konsert, men sitte-på-plenen-faktoren var litt for høy for at stemningen kunne bli virkelig stor.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskildefestivalen 2012: Yelawolf

(09.07.12) Å være rapper på Roskildefestivalen er en utakknemlig jobb, men det måtte en rapper til for at vi skulle få se årets første stagedive i Cosmopol – Roskildefestivalens selverklærte hiphopscene. Yelawolf ulte låtene sine utover publikum med entusiasme.

Roskildefestivalen 2012: Björk

(09.07.12) Årets siste konsert var lenge et stort usikkerhetsmoment. Björk skal lenge ha vurdert å avlyse på grunn av en stemmebåndsbetennelse, men kom til Orange Scene med oransje parykk på festivalens siste dag for å holde The Orange Feeling gående.

Roskildefestivalen 2012: Amadou et Mariam

(09.07.12) Amadou Bagayoko og Mariam Doumbia har særegenheten som kreves for å skape en mangfoldig festival. På Orange Scene fikk vi søndag kveld et gjensyn med det blinde musikerekteparet, som syntes å ha det ekstremt morsomt på scenen.

Roskildefestivalen 2012: Dr. John and the Lower 911 featuring John Cleary

(08.07.12) Søndag formiddag fikk de heldige fremmøtte oppleve voodoomagi og heksekunster fra heksedoktoren Dr. John på Arena. Vi ble for en stakket stund tatt med til New Orleans, og er det noen som fremstår som sjef på Festivalplassen, så er det Dr. John.

Roskildefestivalen 2012: Bruce Springsteen and the E Street Band

(08.07.12) Alt vi i Puls tidligere har meldt om folkehav på Roskildefestivalen må omdefineres; et enormt antall mennesker hadde tatt veien til Orange Scene lørdag kveld. The Boss leverte varene med både nye låter og klassikere.

Roskildefestivalen 2012: The Roots

(08.07.12) The Roots kom til Orange Scene, men det var kanskje litt for tidlig på dagen, selv med en trommisstjerne som Questlove og en god utgivelse med Undun nylig. Mange coverlåter og et voldsomt publikumsfrieri til tross – The Roots nådde ikke opp til toppen av treet.

Roskildefestivalen 2012: Jack White

(07.07.12) Mot slutten av Jack Whites konsert på Orange Scene trodde nok mange at de var på fotballkamp – maken til allsang har vi ikke hørt noe sted utenfor Ukraina og Polen i sommer.

Roskildefestivalen 2012: Hank3

(07.07.12) Hank 3, eller Hank Williams III, leverte et forrykende show med en time whiskeymarinert outlaw punk n’ country. Plutselig dukket sideprosjektet og doom thrash metal-bandet Assjack opp på scenen og sjokkerte publikum, og det var ikke akkurat den hellige treenighet som åpenbarte seg på Odeon.

Roskildefestivalen 2012: Janelle Monae

(06.07.12) Janelle Monae har markert seg stort i motebildet i år, og i musikkverdenen er hun fra nå av kjent for å være en av de få som har fått muligheten til å spille på Roskildefestivalen to år på rad. Fjorårets konsert skal ha vært en av de klart beste, og publikum gledet seg stort til å se henne igjen.

Roskildefestivalen 2012: The Cure

(06.07.12) Legendene i The Cure viste seg å være en av tidenes festivalopplevelser, og de holdt det gående i over tre timer. Dette var en konsert som kan vise seg å være et høydepunkt, uansett når publikum valgte å komme.

The Shins: Port Of Morrow

(10.04.12) Et nytt album fra The Shins er ikke hverdagskost, for å si det mildt. Gruppas tre første album har vært suverene, så forventningene var høye da "Port Of Morrow" meldte sin ankomst.

Nytt album fra The Shins i januar

(17.11.06) Det herlige bandet The Shins er endelig klare med sitt tredje album. Etter de to knallsterke skivene "Oh, Inverted World" og "Chutes Too Narrow" har dette tredjealbumet latt vente på seg, men nå er releasedatoen klar.

The Shins: Chutes Too Narrow

(09.05.04) Det er ikke spørsmål om The Shins har laget årets beste låt. Spørsmålet er hvilken av melodiene som trekker det lengste strået i rockepressens årskavalkader i desember.

The Shins: Oh, Inverted World

(10.08.01) Tiden forandrer seg. Heldigvis. Derfor er Sub Pop fortsatt et spennende selskap å snuse på når man er sugen på noe nytt å sette i platehylla. Langt unna gutturale band som Mudhoney, Tad og Nirvana finner vi harmonisk popmusikk hos New Mexico-kvartetten The Shins.

Jennifer Finch (5. august 1966 - 18. juli 2026)

(21.07.26) Hun var så mye mer enn riot grrrl. Men hun ville gi unga pønk før blokkfløyta tok dem!

Kremkveld med Biohazard!

(20.07.26) Biohazard i 2026 er like tajt og rått som det alltid har vært, og i et lite lokale som John Dee er det nesten som om kompisene dine har konsert i garasjen og har invitert deg.

Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.

Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.

Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.

Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.