ØYAFESTIVALEN: Pavement er en fin pakke under juletreet for festivalsesongen 2010.
ØYAFESTIVALEN: Pavement er en fin pakke under juletreet for festivalsesongen 2010.

Pavement er klare for Øya

"Vi regner med at det er mange som starter julefeiringa allerede i dag, med denne nyheten", sier Øyafestivalen i pressemeldingen om at Pavement er klare for Øyafestivalen 2009.


Det gjenforente 90-talls bandet er bekreftet til et knippe flere andre europeiske festivaler i 2010, som Roskilde, Primavera og All Tomorrow's Parties. I august står de altså på scenen i Middelalderparken.

Pavement er ett av mange 90-talls band som finner tilbake til hverandre om dagen, og bare i London har bandet solgt 20.000 billetter over fire kvelder på Brixton Academy.

Bandet har gitt ut fem ordinære studioalbum, og det hittil siste, Terror Twilight, tok de til Oslo for siste gang høsten 1999.

Andre band under årets Øyafestival er The Gaslight Anthem, Serena Maneesh, John Olav Nilsen og Gjengen. I tillegg plukket festivalledelsen opp Cymbals Eat Guitars og Surfer Blood under årets CMJ i New York.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Pavements «Terror Twilight» i utvida utgave

(12.01.22) De var en stor indie-favoritt hos oss på 90-tallet. Nå gir Pavement ut sitt femte album, «Terror Twilight» i de luxe-utgave.


Øya: Skranglete hitparade

(13.08.10) (Oslo/PULS): Så sto de der igjen. "We are Pavement from the 90's", sier Stephen Malkmus og ser utover Øyas fineste dag værmessig. Om det var bare finevær på scenen vites ikke, men den gamle indiestorheten humpet avgårde med passe sjarm.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!