MADRUGADA: Til Norwegian Wood
MADRUGADA: Til Norwegian Wood

Madrugada, Counting Crows og Billy Talent til Norwegian Wood

Madrugada skal ut på sin sannsynligvis siste europaturné i mai, og foreløpig er Frognerbadet eneste bekreftede stoppested i Norge. Gruppa headliner Norwegian Wood lørdag 14. juni. De canadiske poppunkerne Billy Talent spiller også denne dagen. I tillegg kommer Counting Crows tilbake til festivalen, og spiller søndag 15. juni.


Mye har skjedd siden Madrugada stod på den lille Underwood-scenen i Frognerbadet i 1999. De regnes nå som et av landets beste, viktigste og mest populære rockeband. Den kreative drivkraften Robert Buraas gikk bort i fjor, men gruppa skal likevel ut på veien i vår.

Billy Talent var for mange et av høydepunktene på fjorårets Hovefestival, og i juni returnerer de for sitt andre Norgesbesøk. Gruppa spiller samme dag som Madrugada.

Samtidig skriver Counting Crows på sin hjemmeside at de blir å finne i Frognerbadet søndag 15. juni. Dette blir gruppas andre besøk på festivalen de også opptrådte på i 2003.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Thank you, miss Morissette!

(17.06.08) Man blir visst aldri for gammel til å la seg avstandsforelske. Alanis Morisette… sukk.


Ingen over, ingen ved siden!

(16.06.08) Det er Wilco som gjerne omtales som ”verdens beste band”. Søndag kveld ville de fått trøbbel, for i Frognerbadet var Hellbillies verdens beste band.


Madrugada, i seigeste laget

(15.06.08) Rock kan gå fort. Som for eksempel Chuck Berrys “Rock’n Roll Music” eller Sex Pistols’ “Bodies”. Eller den kan gå sakte, som for eksempel Eric Claptons “Wonderful Tonight” eller Pink Floyds “Wish You Were Here”. Men den kan også gå som Madrugada. Midtempo. Det er nettopp i tempoet man finner Madrugadas styrke og svakhet.


Pangstart for Norwegian Wood

(13.06.08) Da Foo Fighters hadde spilt i tjue minutter, og sola senka seg ned bak scenen, da tenkte jeg som sådan, at aldri har Frognerbadet vært vakrere.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!