Erykah Badu - New Amerykah

Den definitive dronning av neo-soul, Erykah Badu er endelig klar med et nytt album, etter 8 år med ”frustrerende stillhet”. EP’en hun ga ut i 2003, ”World Wide Underground” er for lengst glemt, fordi nå holder en helt ny generasjon på med soulsearching, men vil de få hjelp? Så absolutt, og enda litt til.


Først og fremst: Hva er det med vår generasjons soulstjerner og deres treghet til å gi ut plater? Lauryn Hill har ikke gitt ut et studioalbum siden 1998, D’Angelos fantastiske ”Voodoo” kom ut i 1999, Maxwells deilige ”Now” i 2001, og nå altså, Erykah Badu, ikke noe album siden år 2000. (!) Grunnene kan nok være mange og varierte, men at de driver med mye personlig sjelgransking er det ingen tvil om. De største artistene (uansett sjangre) har jo en tendens til å ungå å kopiere seg selv, og bra er nå det.


"She can kick yo' ass!"

Dette er også tilfelle med Erykah Badu. Hun starter albumet i ekte ”P-Funk” stil med ”Amerykahn Promise”, og man merker fort at det er amerikansk utenrikspolitikk som er på agendaen. Lydbildet fra hennes debutalbum ”Baduizm”, som var en semi-akkustisk funk/soul-inspirert versjon av Nina Simones kommersielle jazz, er ganske forsvunnet. Den har nå blitt erstattet med vanvittig kule hip-hop elementer og promiskuøse harmonier. Et modig steg videre etter kritiker-suksessen fra 2000, "Mamas Gun". Det er altså veldig vanskelig å sette denne damen i bås, men man kan si at det likevel er ”soul” som fremdeles er definisjonen av hennes persona også i 2008.

Allerede med låt nr 2 ”The Healer”, så skjønner man at man skal bare sitte ned i sofaen og nyte resten av denne plata, fordi her er det ”preaching” på høyt nivå, og ikke nødvendigvis noe spark av skoene og ha jente-vorspiel vibrasjon, men heller et post 9/11 bli klok av skade budskap. Afro-Amerikanske elementer fra 40 til 60-tallet er også slengt inn i mixen, sammen med litt electro-beats produsert av underground-guttene Madlib og Shafeeq Husain. Alt tyder på (hvis man leser mellom linjene) at dette albumet er bare starten på en lang, lang reise damen har bestemt seg for å ta...


"The 4th World War"

Dette er så vanvittig kult på så mange nivåer at man begynner å lure på hvorfor folk orker i det hele tatt å kaste bort tid på kjedelige r&b artister som Alicia Keys, Mary J. Blige og Mariah Carey, når Erykah Badu har alt i en og samme pakke… Dette er eksentrisk musikk på så mange plan at man føler seg oppriktig smartere bare av å høre på det, og man synes faktisk synd på de som ikke ennå har hatt gleden av å høre hennes myke, deilige soulstemme. Dette er musikk som handler om å ”open your mind” og det å være opplagt til å ta inn en ny komplisert soul-sjangre for viderekomne som undertegnede ikke kan kalle for noe annet enn ”advanced soul”.

La oss bare krysse fingrene på at det ikke er 8 år til neste gang denne dronningen gir oss mer musikk. Skal man tro ryktene, så blir heldigvis ikke så tilfelle, ikke bare fordi hun har en volum 2 og 3 på gang, men også fordi hun har blitt vokalist i det eksperimentelle bandet Edith Funker med bl.a. Wendy & Lisa (fra Prince-fame) og ?uestLove (fra The Roots) og i hennes siste musikk-video, den utrolig catchy ”Honey”, så dukker det plutselig opp en ”Hey Ya” spoof (hun har tidligere vært sammen med Outkast’ Andrè 3000) hvor man får en liten ”tease” av hva dette nye bandet har å tilby. Det er visst bare å begynne å glede seg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Erykah Badu: Mama's Gun

(03.01.01) Det må være lov å si at denne 28 år gamle dama har det meste. Om vi i denne omgang lar det reint eksteriørmessige forbigå i stillhet: Erykah Badu er utstyrt med en røst som er stikkende, behagelig, original. Hun skriver låter av en annen verden, og opererer tidvis med poesi langt utenom den gjengse pop-lyrikken. I tillegg veit hun å pakke inn sangene sine slik at de låter akkurat slik hun åpenbart vil ha dem til å låte - akkurat Erykah Badu, og ingen andre.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.


Den som er lei Laibach, er lei livet

(13.10.26) Musick live skuffer absolutt ikke. Den blir storslagen i sin minimalistiske maksimalitet. Vi fikk tilstrekkelig med dystert, tungt, apokalyptisk, samfunnskritisk budskap denne kvelden.


Sheryl Crow lyser opp i høstmørket

(12.10.26) Hun synger så vakkert, og skriver så fine låter at det er til å smelte av.