Saybia: Eyes On The Highway

Det skader aldri med en døråpner, og vi i Norge ble så definitivt bedre kjent med danske Saybia etter Kurt Nilsens bruk av "The Day After Tomorrow" i beste Idol-sendetid på TV2. To plater etterpå fortseter danskene å levere strålende poprock.


Oppfølgeren til The Second You Sleep (2002) ble den enda bedre These Are The Days (2004), og nå har Saybia brukt drøye to år i øvingslokalet for å komme opp med flotte Eyes On The Highway.

En god førstesingle skader ikke, og vi har fått høre den såre "Angel" mange ganger allerede. På Eyes On The Highway er det imidlertid en litt annen sprut og nerve enn tidligere, og i intervjuer presiserer de at de føler seg mer komfortabel med denne platen enn de to foregående.

Over to års prøving og feiling med konstant spilleglede har det såvisst kommet resultater av. Åpningen "On Her Behalf" er strålende gitarpop, og på "Godspeed Into The Future" er Saybia på sitt mest lekne noensinne.

Tittelsporet er noe likt Travis' "Writing To Reach You" i starten, og formelen ellers er ikke så ulik. Ett smakfullt og enkelt gitarhook i introer og refrenger av gitarist Sebastian Sandstrøm og ellers stødig kassegitarkomp av Søren Huss i versene, akkurat slik som Fran Healy og Andy Dunlop gjør det i nevnte Travis.

Eyes On The Highway viser et mer modent dansk band fem år etter debuten, og låter som "A Way Out" gir mer dybde i albumet. Det vil nok vare lenger enn The Second You Sleep fordi det er mer gjennomarbeidet og ikke minst jevnt. Her er ingen absolutte standouts, men Eyes On The Highway er et helhetlig og sterkt album uten nevneverdige dødpunkter. Det viser at de har tatt seg tid, og låtenes basisidéer har blitt til 11 velproduserte og velarrangerte låter fra et band folk ikke må glemme.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Saybia

(17.10.08) På mandag var det duket for Saybia-konsert på John Dee. En fullsatt sal fikk et rolig gjenhør med "The Day after tomorrow” og andre favoritter.


Umåtelig vakkert fra Saybia

(25.10.04) (Oslo/PULS): Med "These Are The Days" har Saybia bevisst så til de grader at "The Second You Sleep" ikke var et blaff. Fra scenen leverte Saybia med Søren Huss i spissen en fantastisk flott konsert søndag kveld.


Saybia: These Are The Days

(04.10.04) 2003 var en eneste lang lørdagskveld for danske Saybia. Det skulle mye til om ikke mandagen skulle komme med oppfølgeren til "The Second You Sleep", men "These Are The Days" er milevis fra en dårlig plate.


Det er dejlig å være dansk...

(04.09.03) (Oslo/PULS): Takket være en rørlegger fra Bergen ble det altså fullt hus og stormende jubel da Saybia spilte sin fjerde konsert i gamle Torggata Bad på én og samme plate. To ganger John Dee og to ganger Rockefeller har det blitt for danskene på halvannet år.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.