Sencirow: Perception Of Fear

Dette er debutalbumet til det tyske power metal bandet Sencirow som skryter av å være nykommere som vet nøyaktig hvor de skal! Selvfølgelig gjør de det. Dusinvis av band har allerede gått i forveien.


Et gigantisk blålig øye preger coveret til denne skiva som har fått tittelen "Perception Of Fear". Låtmaterialet er allikevel langt ifra så mørkt som illustrasjonsbildet gir uttrykk for. Sencirow byr på ren power metal med små innslag av dus thrash og heavy metal. Lystig og irriterende energisk.

Spennende er det ikke. Sencirow er langt ifra det første bandet som prøver seg på denne typen power metal, og det er skremmende lite originalitet å spore på dette albumet. Selv om bandet titulerer seg selv som nykommere i presseskrivet, har de holdt på siden 1996. "Perception Of Fear" er dog det første som har blitt utgitt gjennom et plateselskap. De høstet nemlig gode kritikker for sine selvproduserte skiver, og ble innhentet av AFM Records på grunnlag av dem.

Musikalsk sett ser de blant annet ut til å være inspirert av band i samme gate som Dragonforce, uten helt å klatre opp på det samme tekniske nivået. Spesielt tydelig blir likheten i låter som "Connection Of Evil" og "Burn It Down". Det er ikke dermed sagt at disse karene håndterer sine instrumenter dårlig. Neida, bandmedlemmene klarer seg bra, og det er for en gangs skyld godt å høre power metal strippet for synth. Men må det virkelig låte så forferdelig ordinært?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Fem nye band klare for Øyafestivalen

(02.02.04) Tilsammen femten band er nå offentliggjort til sommerens Øyafestival. I dag slapp festivalledelsen fem nye navn.


Grei førstedag på Øya

(10.08.02) (Oslo/PULS): Øyafestivalen har ikke akkurat vært bortskjemt med godvær i sin levetid. Ingen som var tilstede i fjor har vel glemt kanonkulehaggelet som bombaderte åpningsdagen dengang. Årets festival derimot, kunne bade seg i sol, samt by på en del bra musikk på fredagen.


Klart for Øyafestivalen

(07.08.02) I kveld sparkes årets Øyafestival i gang, med et velsmakende vorspiel på Betong. På menyen står Madrugada, Ai Phoenix og Serena Maneesh. Men du skal være rask på labben for å få tak i billetter, da dette evenementet begynner å nærme seg utsolgt. Det begynner også å skorte på dagspass for festivaldagene fredag og lørdag.


Øyafestivalen, lørdag

(18.06.00) Arrangørene erklærte allerede tidlig lørdag kveld Dag I som braksuksess, med over 2.000 betalende og god-vibba stemning på øyriket utafor Sandvika. Da var Gluecifer akkurat ferdige på scenen og storskjermen med fotballkampen England-Tyskland slått på.


Øya-festivalen tar form

(11.04.00) So What! i Grensen arrangerer også i år Øya-festivalen, etter et relativt vellykka arrangement i fjor. Nå er festivalen imidlertid utvida til to dager (17-18. juni), og de første navnene er klare.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.