MoHa!: Raus Aus Stavanger

De som har fulgt godt med på hva som har skjedd på den meget oppegående norsk improv-scena de seineste åra, vil ikke bli overraska over at duoen MoHa! melder seg kraftig på i tetsjiktet. Både gitaristen Anders Hana og trommeslageren Morten J. Olsen, begge fra Stavanger, er fortsatt i første halvdel av 20-åra. Til tross for det legger de en modenhet og et mot for dagen som skulle tilsi at de har vært i aksjon mye lenger.


Sjøl om de to ikke har levd så veldig lenge, så har de kjent hverandre og spilt sammen mye av tida. Anders Hana, som nå er bosatt i Oslo spiller bl.a. i Jaga Jazzist og i Ingebrigt Håker Flaten Quintet. Sammen med Morten J. Olsen spiller han også i Ultralyd med frijazzguruen både i Stavanger og i Norge forøvrig, Frode Gjerstad. Olsen viser også en voldsom bredde i sin musikktilnærming og er bl.a. fast trommeslager hos Thomas Dybdahl.

Som man vil skjønne er dette to musikanter med en ekte og bred musikkanskuelse. Det skinner veldig tydelig gjennom på duoens første CD. En annen utgave av bandet - Morthana - med den amerikanske saksofonisten Andrew D'Angelo i tillegg, ga ut "Morthana" for knappe to år siden. På "Raus Aus Stavanger" er det kun to musikanter med masse empati som setter hverandre stevne - og det er mer enn nok.

De to dagene i august i fjor i det svært ettertrakta analoge studioet Athletic Sound i Halden blei svært godt benytta. De 10 "låtene" - jeg går ut fra at alt er totalt improvisert der og da - er strålende eksempler på en enorm kreativitet, helt spesielle evner til å lytte til hverandre, bruk av dynamiske virkemidler og en felles retningssans som er helt avgjørende for at dette blir uroriginal musikk.

MoHa! henter impulser fra alt og alle rundt seg. Både hver for seg og kollektivt er de i besittelse av egne stemmer og de skaper musikalske spenninger som ikke akkurat er dagligdagse. "Raus Aus Stavanger" er et musikalsk visittkort som bør vekke oppsikt hvor som helst på kloden der spennende frijazz blir satt pris på.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gode Gud - Kristi Brud!

(03.11.25) Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bruke «delikat» og «post pønk» i samme anmeldelse. «Et fall» er delikat, elegant og spenstig postpønk.


Fine vibrasjoner med The Congos

(02.11.25) Jamaicanske The Congos ble hentet ut av glemselen til Oslo World og et utsolgt Cosmopolite. De lyktes med å skape gode vibrasjoner, selv uten falsett-stemmen til Cedric Myton som ble syk kort tid i forveien. Smil og dans hvor enn du snudde deg. Rootsreggae som går rett til hjertet.


Avatar utfordrer deg

(30.10.25) Sirkusmetall funker faktisk også på skive. I hvert fall gjør Avatar det.


Ka-Spel og cEvin Key blir til The Tear Garden

(30.10.25) The Tear Garden er duoens lekerom for mer psykedelisk, eksperimentell elektronika. Hakket mindre EBM enn Cyberaktif.


Deilig, lettbeint underholdning!

(29.10.25) Om du ikke har genet for sukkersøt diskopop, ligg langt unna. Heldigvis er jeg oppdratt på ABBA og synes det er helt topp med litt lettbeint underholdning innimellom!


Ein framifrå verdsmann frå Årdal i Sogn

(28.10.25) I «Posen i gangen» synger Ketil Thorbjørnsen om å finne både gull og gråstein. På plate er det mest gull å finne.