MoHa!: Raus Aus Stavanger

De som har fulgt godt med på hva som har skjedd på den meget oppegående norsk improv-scena de seineste åra, vil ikke bli overraska over at duoen MoHa! melder seg kraftig på i tetsjiktet. Både gitaristen Anders Hana og trommeslageren Morten J. Olsen, begge fra Stavanger, er fortsatt i første halvdel av 20-åra. Til tross for det legger de en modenhet og et mot for dagen som skulle tilsi at de har vært i aksjon mye lenger.


Sjøl om de to ikke har levd så veldig lenge, så har de kjent hverandre og spilt sammen mye av tida. Anders Hana, som nå er bosatt i Oslo spiller bl.a. i Jaga Jazzist og i Ingebrigt Håker Flaten Quintet. Sammen med Morten J. Olsen spiller han også i Ultralyd med frijazzguruen både i Stavanger og i Norge forøvrig, Frode Gjerstad. Olsen viser også en voldsom bredde i sin musikktilnærming og er bl.a. fast trommeslager hos Thomas Dybdahl.

Som man vil skjønne er dette to musikanter med en ekte og bred musikkanskuelse. Det skinner veldig tydelig gjennom på duoens første CD. En annen utgave av bandet - Morthana - med den amerikanske saksofonisten Andrew D'Angelo i tillegg, ga ut "Morthana" for knappe to år siden. På "Raus Aus Stavanger" er det kun to musikanter med masse empati som setter hverandre stevne - og det er mer enn nok.

De to dagene i august i fjor i det svært ettertrakta analoge studioet Athletic Sound i Halden blei svært godt benytta. De 10 "låtene" - jeg går ut fra at alt er totalt improvisert der og da - er strålende eksempler på en enorm kreativitet, helt spesielle evner til å lytte til hverandre, bruk av dynamiske virkemidler og en felles retningssans som er helt avgjørende for at dette blir uroriginal musikk.

MoHa! henter impulser fra alt og alle rundt seg. Både hver for seg og kollektivt er de i besittelse av egne stemmer og de skaper musikalske spenninger som ikke akkurat er dagligdagse. "Raus Aus Stavanger" er et musikalsk visittkort som bør vekke oppsikt hvor som helst på kloden der spennende frijazz blir satt pris på.


Del på Facebook | Del på Bluesky

For ei dame, Mavis Staples

(27.12.25) Det begynner å bli litt kjedelig å melde at det går an å levere i en alder av … Mavis Staples er 86, og synger stadig vekk med en innlevelse av en annen verden.


En kveld i Seigmens tempel

(20.12.25) Årets konsertopplevelse? Ingen tvil. Årtusenets konsertopplevelse? Absolutt blant dem. Sorry til dem som ikke kom seg hit. Dere gikk glipp av noe gigantisk fantastisk intimt.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.