MoHa!: Raus Aus Stavanger

De som har fulgt godt med på hva som har skjedd på den meget oppegående norsk improv-scena de seineste åra, vil ikke bli overraska over at duoen MoHa! melder seg kraftig på i tetsjiktet. Både gitaristen Anders Hana og trommeslageren Morten J. Olsen, begge fra Stavanger, er fortsatt i første halvdel av 20-åra. Til tross for det legger de en modenhet og et mot for dagen som skulle tilsi at de har vært i aksjon mye lenger.


Sjøl om de to ikke har levd så veldig lenge, så har de kjent hverandre og spilt sammen mye av tida. Anders Hana, som nå er bosatt i Oslo spiller bl.a. i Jaga Jazzist og i Ingebrigt Håker Flaten Quintet. Sammen med Morten J. Olsen spiller han også i Ultralyd med frijazzguruen både i Stavanger og i Norge forøvrig, Frode Gjerstad. Olsen viser også en voldsom bredde i sin musikktilnærming og er bl.a. fast trommeslager hos Thomas Dybdahl.

Som man vil skjønne er dette to musikanter med en ekte og bred musikkanskuelse. Det skinner veldig tydelig gjennom på duoens første CD. En annen utgave av bandet - Morthana - med den amerikanske saksofonisten Andrew D'Angelo i tillegg, ga ut "Morthana" for knappe to år siden. På "Raus Aus Stavanger" er det kun to musikanter med masse empati som setter hverandre stevne - og det er mer enn nok.

De to dagene i august i fjor i det svært ettertrakta analoge studioet Athletic Sound i Halden blei svært godt benytta. De 10 "låtene" - jeg går ut fra at alt er totalt improvisert der og da - er strålende eksempler på en enorm kreativitet, helt spesielle evner til å lytte til hverandre, bruk av dynamiske virkemidler og en felles retningssans som er helt avgjørende for at dette blir uroriginal musikk.

MoHa! henter impulser fra alt og alle rundt seg. Både hver for seg og kollektivt er de i besittelse av egne stemmer og de skaper musikalske spenninger som ikke akkurat er dagligdagse. "Raus Aus Stavanger" er et musikalsk visittkort som bør vekke oppsikt hvor som helst på kloden der spennende frijazz blir satt pris på.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tusen takk, Tori Amos

(25.05.26) En mektig opplevelse. En konsert med Tori Amos er noe helt utenom alt annet som utspiller seg fra en konsertscene.


Hvor bærekraftig er våpenproduksjon?

(25.05.26) Intensjonene er gode, og de får for forsøket. Men gjennomføringa står dessverre et stykke tilbake å ønske.


16 Horsepower - ikke et eneste kjedelig øyeblikk!

(23.05.26) Lett slentrende entrer Denver-kvartetten scenen og begynner like godt med «I Seen What I Saw» fra det sterke debutalbumet «Sackcloth 'n' Ashes». Det er populært, og det er på ingen måte en selvfølge — ei heller dagligdags — at selveste 16 Horsepower i det hele tatt står sammen på en scene, i Norge, og mind me, i hvert fall ikke i festningsbyen Halden.


Dødspop og postpunk med Makthaverskan

(23.05.26) Uten å gjøre veldig mye vesen av seg, er like fullt vokalisten det naturlige blikkfanget i Makthaverskan - gjennom de dypt ektefølte tektene og den imponerende vokalkraften hun gir låtene i brakkvannet shoegaze, c86, drømmepop, dødspop og postpunk. De resterende bandmedlemmene tilføyer rytmisk, hektende nødvendighet på den trange klubbscenen.


Hysj! Tori Amos forlanger ordet

(22.05.26) Tori Amos sender et varsku. Hjemlandet hennes er i ferd med å gå i stykker. «In Times of Dragons» er et album som gjør et uutslettelig inntrykk.


Det er veldig enkelt å like Metric

(18.05.26) Bemerkelsesverdig sprek pop/rock, slik vi var mest vant med å høre den på 80- og 90-tallet.