Quart 2005: Brukbar rockedag

(Kristiansand/PULS): Liten tvil om at Snoop Dogg var onsdagens store superstjerne. Vi lot bikkjer være bikkjer, og holdt oss på den nye Quart-scenen Plenen, hvor norsk rock stod i sentrum - i tillegg til headliner Porcupine Tree, som på kort varsel var hyret inn som erstatter for The Mars Volta.

---

/ /

Av Espen R. Hovelsen // 07.07.05

---

Den største scenen under de siste års Quartfestival har vært den forhatte Idrettsplassen. Denne usjarmerende og altfor store plassen har ledelsen endelig funnet ut at de skal kvitte seg med. I utgangspunktet skulle dermed årets festival arrangeres på scenene Bendiksbukta, med en kapasitet på ca 10.000, og lille Odden med plass til 2000. Det ble etterhvert klart at det ble for stor forskjell på de to scenene, og dermed ble nyskapningen Plenen til. Dette området har tidligere vært avsperret for publikuum, men har nå blitt gjort om til en riktig så trivelig konsertsted, med plass til 4500 publikummere. Her blir det - i tillegg til fish`n chips og andre gastronomiske fristelser - servert hiphop og rock annenhver dag, og rockeblekka PULS valgte selvfølgelig å tilbringe onsdagen på Plenen. Først ut:

ANIMAL ALPHA

Her fikk vi jaggu servert Quart 2005s hittil beste konsert, i skarp konkurranse med Kaiser Chiefs. Felles for disse to banda er at de er i besittelse av særdeles karismatiske frontfigurer. Likevel, ikke engang Ricky Wilson kan måle seg med den utagerende opptredenen til Agate Kjølsrud i Animal Alpha.

Mange hadde trosset regnet og tatt turen til Plenen tidlig, og jeg tror dette var den best besøkte konserten på denne scenen onsdag. Nå har vel ryktene spredd seg om Animal Alphas ville konsert-opptredener, i tillegg til at singelen "Bundy" har fått stadig mer publisitet på både tv og radio den senere tid.

Og publikum fikk akkurat det de kom for. Et show som bør vekke internasjonal oppsikt når bandet får ut debutskiva (release i september), og forhåpentligvis får sjansen til å vise seg fram for publikum utenfor våre landegrenser. Vokalist Kjølsrud har, i tillegg til all showinga, en bra stemme, og resten av bandet er imponerende tighte i kompet. Publikumsfrieret tar aldri overhånd, slik tilfellet var for Green Day kvelden før. Kjølsrud velger å legge showinga inn i selve musikken, og de 40 minuttene bandet stod på scenen var rett og slett bare jævlig tøffe.

THE MORMONES

Lillehamringene i The Mormones har siden undertegnede opplevde de som support for Dead Moon for 5-6 år siden, opparbeidet seg et solid rykte i rocke-Norge, men hordene av rockefans lar vente på seg. Det var tydelig når bandet spilte på Plenen onsdag. Det var relativt glissent når Mormones gikk på, og de som var tilstede virka ikke spesielt interessert i det de to hardtslående gjorde på scenen.

( )

Mormones er altså en duo, som benytter seg av slagverk, bassgitar og vokal. Garasjerock fullstendig ribbet til skinnet, altså. De to gutta gjør manns jobb på scenen, og spesielt trommis Simon Jeistad er et imponerende skue. Morten Lunde trakterer bassgitaren sin på brutalt vis, og maner fram riff som vi ikke trodde eksisterte. Sammen gjør de sine saker bra, men i lengden blir det litt for lite progresjon i bandet. Det blir litt for statisk, selv om det innimellom klemmer til med melodier som treffer meg akkurat der de skal. Undergrunns-guru Ole Petter Andreassen joina forøvrig inn på gitar og vokal på en av låtene.

Fett nok, Mormones, men dere kler bedre å spille på små røykfylte (nei vent litt, Norge dette ja) klubber.

STONEGARD

"Arrows" har høstet sterke anmeldelser i hele landet, og Stonegard har etter mange års kjemping i undergrunnen klart å karre seg opp til større scener og skaffet seg mye god presse også for sine liveopptredener.

Stonegard er en krysning mellom god gammeldags metal, grunge og straight rock. Hovedvekta ligger nok på metal-delen, og det er også der bandet funker

( )

best. Med plenty av attitude og bøttevis med pågangsmot kjempet bandet seg igjennom regntunge skyer, og fikk tilogmed et lite glimt av sola tidlig i konserten. Bandet regelrett buldrer fram, og snev av ekstase er å spore - ihvertfall på den alkoholfrie siden av Plenen.

Torgrim Torve har både en særdeles passende stemme, og en god scenepersonlighet der han som en blanding av den gode og det onde loser oss trygt igjennom den timelange konserten, hvor spesielt låter som "Barricades" og "Arrows" rocker bra.

PORCUPINE TREE

Mars Volta måtte bare for et par uker siden avlyse de resterende konsertene på europaturnèen sin grunnet sykdom. Ingen enkel oppgave å skaffe til veie en verdig erstatter på så kort tid, men valget falt til slutt på britiske Porcupine Tree. Et band som er veldig langt ifra å være like populære som Mars Volta. Nå spilte muligens budsjetter inn i denne casen. Onsdagen var allerede utsolgt når Mars Volta avlyste, og dermed trengte ikke bookingsjef Toffen å anstrenge seg for å finne et dyrt og populært band - uten at jeg skal antyde at det er fakta. Uansett er vel ikke Porcupine Tree et band som normalt ville fylt et lokale som John Dee, mens Mars Volta solgte ut Rockefeller på null komma niks - bare for å settte det hele i en sammenheng.

( )

Bandet går på scenen kvart på ti, og et titalls fans har samlet seg foran scenen. Det dukker opp en del folk etterhvert, men det er vel så mange som venter på Snoop Dogg som det er folk som digger Porcupine Tree. Bandet spiller ganske enkelt progrock av den litt harde sorten. La oss kalle det en mellomting av Dream Theater og Rush, men kvaliteten er ikke på nivå med noen av disse. De har riktignok en del gode låter, men totalt sett blir denne konserten en smule kjedelig.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky