( )
( )

Dark Tranquillity - Massivt og mektig

Dark Tranquillitys etterlengtede fullengder ”Character” slippes i disse dager, i form av en imponerende skive. Kvalitetslåter linet opp på rekke og rad, viser tydelig at bandet langt ifra sliter med å levere varene til tross for sin lange fartstid. Den tekniske og melodiøse metallen har for lengst blitt deres ubestridte varemerke, og nå lyder de mer aggressive enn noensinne. Vi har tatt en elektronisk prat med bandets eminente gitarist Niklas Sundin. Les blant annet om hans tanker angående fildeling, dårlige anmeldelser, coverlåter og selvfølgelig litt om ”Character”.

Dark Tranquillity



Kan du innlede med litt bandhistorie for de som ikke kjenner til Dark Tranquillity fra før av?


- Klart det! Bandet ble til i 1989, slapp den første skiva ”Skydancer” i 1993 og har siden stått for ytterligere sju utgivelser. For øyeblikket er vi signet opp på tysk-amerikanske Century Media Records.


Tidligere i år, gav dere ut "Exposures" som består av 2 cd`er stappfulle av sjeldne låter, livestoff og tidligere uutgitt materiale. Hvilken målgruppe tror du denne utgivelsen frir mest til? Er den ment som en inngangsportal for nye og nysgjerrige fans, eller for "gammelfansen" – med andre ord samlerne?


- Denne passer nok best for våre allerede eksisterende fanskare, de som gjerne vil ha tilgang til alt som vi noen gang har spilt inn. Vi innså at mange kom til å tro at dette kom til å bli en vanlig ”best of” samling, og passet derfor på å få med livelåtene fra ”Live Damage”-dvd`en som utgjør litt mer enn bare en introduksjon til bandet. I sin helhet er jo ”Exposures” veldig splittet, ettersom den består av materiale som har blitt innspilt i løpet av en tidsperiode på 12 år, og tanken var å samle opp alt gammelt og uutgitt materiale vi hadde liggende, slik at vi på denne måten kan ”rense ut av garderoben” innen til det er tid for neste album.


Ep`en "Lost To Apathy" ble sluppet i midten av november, og fansen har ventet mer enn spent på deres neste studioalbum, "Character", som nylig ble utgitt. Kan du fortelle litt om hvordan den ferske fullengderen låter? Var "Lost To Apathy" en forsmak på et større gilde av samme sort?


- "Lost To Apathy" er svært representativ, selv om vi har passet på at hver eneste låt på ”Character” skiller seg ut så mye som mulig fra resten. Skiva skiller seg ut ved å være mer teknisk, mer avansert og betydelig mer aggressiv og brutal enn det vi har gjort tidligere. Ep’en har også to mer eksperimentelle spor, "Derivation TNB" og "The Endless Feed (chaos seed remix)" som ikke ligner på noe som helst som er å finne på ”Character”.


Dere har tidligere vært plaget av at låter lekker ut før offisiell release i butikkene. Hvordan gikk det med "Character"? Hva har dere gjort denne gangen for å motarbeide at stoff havner på nett? Kan du se noe positivt i at enkelte bruker fildelingsprogrammer for å skaffe seg musikk?


( )


- Jeg tror ikke at fildeling er noe stort problem for ett band som oss. Vi laster selv ned en god del musikk og film fra nettet, så det hadde vært hyklerisk å klage over at andre gjør det samme med våre skiver. De fleste som hører på metal er såpass seriøse at de kommer til å kjøpe den riktige skiva hvis de finner noe de liker. Da den omfattende Napster-debatten sto på for fullt, var jeg så anti-mp3 som man bare kan bli, men siden den gang har jeg truffet veldig mange mennesker som først og fremst kom i kontakt med D.T gjennom fildeling, og som siden har blitt store fans som kjøper alt vi gir ut. Men selvfølgelig, det er en innviklet problemstilling med både positive og negative sider.


Foreligger det noen planer om en eventuelt ny dvdutgivelse, eller en musikkvideo for den saks skyld?


- Ingenting har blitt planlagt nå i den nærmeste fremtid, men vi har en hel del materiale liggende, og har tenkt å forsøke å spille inn så mye som mulig under årets turneer. Så forhåpentligvis kommer det nok en ny DVD en eller annen gang i fremtiden.


Dere har gjort enkelte coverlåter opp igjennom tidene, og covret låter fra band som Metallica, Mercyful Fate, Kreator etc. Hvilken coverlåt synes du Dark Tranquillity har løst best hittil, og hvilken låt kunne du personlig tenkt deg å covre sammen med bandet?


( )


- Godt spørsmål... Problemet er at alle coverne vi har spilt inn egentlig har vært avsatt til tribute-skiver og ble spilt inn med veldig kort varsel. Når det gjelder Metallica og Iron Maiden-låtene for eksempel, gikk vi inn i studio mindre enn en uke etter at vi hadde blitt spurt, og da fantes det liten tid igjen til å gjøre noe spesielt eller eget ut av materialet. Egentlig synes jeg at alle coverlåtene vi har stått for er ganske kjedelige, ettersom vi sjelden tilfører noe som helst nytt, men i Mercyful Fate-låten lyktes vi alle fall med å legge til et pompøst mellomparti som ikke finnes i originalversjonen. Vi har hatt en masse planer om å gjøre covere av mer uventede artister (Radiohead, Heather Nova, Depeche Mode, Beatles), men vi har rett og slett aldri fått tid til å gjøre det.


Er det noen valg i Dark Tranquillitys' fartstid som du nå i dag tenker tilbake på og skulle ønske at dere hadde gjort annerledes? Hva gjelder det i så tilfelle?


- Vanskelig spørsmål, men det finnes nok ikke noe som jeg direkte angrer på. Ja visst har vi hatt en del motganger, som avlyste spillejobber/turneer, bråk med idioter og innbrudd i øvingslokalet, men som mange andre band har vi sluppet billig unna. Vi har alltid jobbet med seriøse plateselskaper og har aldri gjort noe som direkte har trengt å angre på i ettertid.


( )


Hvilken coverart i bandets diskografi liker du best?


- "Projector"!






Hvilket land foretrekker du å holde konserter i, og hva er grunnen til valget?


- Det er vanskelig å si, ettersom det er mange ulike faktorer som spiller inn på hvorvidt det blir en bra spillejobb som publikum, utrustning, scenelyden etc. Som regel er det vel mest interessant å spille i land som man aldri drar til ellers, ettersom hele opplevelsen da blir spennende og eksotisk. Mexico, Korea og Japan har vært helt fantastiske land å spille i, men det er selvfølgelig fullt mulig å ha en suveren konsertopplevelse i hvilket som helst land.


Jeg regner med at Dark Tranquillity ikke kan ha unngått å blitt utsatt for sammenligninger med en rekke band gjennom tidene. Hvilken sammenligning synes du har vært mest uriktig og minst flatterende så langt?


- Folk har jo alltid sin egen mening om hvordan musikk låter og hvilke band som minner om hverandre, men følgende omtale av ”The Gallery” er litt av en klassiker: www.chroniclesofchaos.com/Articles.aspx?id=2-91


Kan du si deg enig i uttalelsen: "Det er band som det er vanskeligst å båssette sjangermessig som lager den beste og mest spennende musikken."?


- Nei, det er jeg uenig i. Bra musikk er bra musikk, uansett hvor original og nyskapende den er. Selv liker jeg ofte litt mer eksperimentell og ”far-out” musikk, men det innebærer ikke at den automatisk blir mer spennende.


Hvilken utgivelse vil du selv karakterisere som fjorårets beste?


- 2004s’ beste skive? Hmm.. jeg har faktisk ikke lyttet så utrolig mye på musikk det foregående året, så jeg kommer ikke på noen god kandidat. Stina Nordenstams "The World Is Saved" får duge.


( )

PS! Vår anmeldelse av "Character" finner du her!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dark Tranquillity: Character

(03.01.05) For kort tid siden slapp Dark Tranquillity en appetittvekkende EP ("Lost To Apathy") for å varme opp fansen frem mot nettopp denne fullengderen som har release i slutten av januar. Dette bandet har svært mye å si for utformingen og utviklingen av Gøteborgsoundet, og som gamle veteraner i bransjen har de meget god greie på det de driver med.


Clayman ruler!

(10.10.00) (Oslo/PULS): Da vi ankom stedet en time etter at billettsalget hadde startet var det første bandet, Sentenced, allerede ferdig med å spille. Jeg tipper dette var ganske surt for alle dem som kom samtidig som oss og betalte 220 kroner for a komme inn. En temmelig stiv billettpris for en konsert som dette. Ikke det at det ikke var bra, for denne anmelder er godt fornøyd med kvelden.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!