AqPop: Beautifully Smart

Som platedebutant på et stadig mer mettet pop-marked er muligheten for å bli oversett stadig økende. På AqPops førsteskive finnes det et par virkelig sterke enkeltbidrag, men helheten revner noe når jevnheten uteblir.


Under det småteite navnet Aquarium Poppers har de tidligere gitt ut et par vinylsingler samt bidratt på flere amerikanske samleplater. Å forkorte bandnavnet var et riktig trekk, selv om det fortsatt ikke er navnet som er trøndernes sterkeste kort.

Å sjangerdefinere materialet på "Beautifully Smart" er ikke verdens enkleste sak, med tanke på det store spriket i lydbildet. Pop og rock med tidvis psykedeliske folk-toner kan være en grei beskrivelse.

Aqpop kan til tider høres ut som noe så absurd som et samarbeidsprosjekt mellom The Kinks, Motorpsycho, The Byrds og Muse. Det virker som det blir stadig vanligere å variere mellom to vokalister her til lands. Dette blir svært ofte problematisk, men i AqPops tilfelle går det relativt smertefritt.

Albumets bestespor i form av åpningen "Have It" legger lista høyt med forførende gitarspill og Thor Jørgen Holms noe Eels-aktige vokalbruk. På det instrumentale andresporet "Radio 60" minner de utvilsomt om Kåre And The Cavemen, noe som resulterer i albumets gladspor.

"Confused" er blant albumets høydepunkter med sin forførende 60-tallslyd. Sett bort i fra den, er siste halvdel av albumet alt for svak til å følge opp den fine starten. På ambisiøse "Syranid" tar de seg vann over hodet, i noe som munner ut i et langtekkelig og i overkant pompøst spor.

Etter mange gjennomlytninger er det et noe diffust inntrykk som henger igjen. Høydepunktene kunne utgjort en flott EP, men blir gjort litt til skam av for svakt materiale.

Nå er "Beautifully Smart" bare en middels pop-plate.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.


Bruno Mars ber om én dans til

(27.02.26) Det mest slående med «The Romantic» er ikke hva Bruno Mars gjør. Det er hva han lar være å gjøre.