AqPop: Beautifully Smart

Som platedebutant på et stadig mer mettet pop-marked er muligheten for å bli oversett stadig økende. På AqPops førsteskive finnes det et par virkelig sterke enkeltbidrag, men helheten revner noe når jevnheten uteblir.


Under det småteite navnet Aquarium Poppers har de tidligere gitt ut et par vinylsingler samt bidratt på flere amerikanske samleplater. Å forkorte bandnavnet var et riktig trekk, selv om det fortsatt ikke er navnet som er trøndernes sterkeste kort.

Å sjangerdefinere materialet på "Beautifully Smart" er ikke verdens enkleste sak, med tanke på det store spriket i lydbildet. Pop og rock med tidvis psykedeliske folk-toner kan være en grei beskrivelse.

Aqpop kan til tider høres ut som noe så absurd som et samarbeidsprosjekt mellom The Kinks, Motorpsycho, The Byrds og Muse. Det virker som det blir stadig vanligere å variere mellom to vokalister her til lands. Dette blir svært ofte problematisk, men i AqPops tilfelle går det relativt smertefritt.

Albumets bestespor i form av åpningen "Have It" legger lista høyt med forførende gitarspill og Thor Jørgen Holms noe Eels-aktige vokalbruk. På det instrumentale andresporet "Radio 60" minner de utvilsomt om Kåre And The Cavemen, noe som resulterer i albumets gladspor.

"Confused" er blant albumets høydepunkter med sin forførende 60-tallslyd. Sett bort i fra den, er siste halvdel av albumet alt for svak til å følge opp den fine starten. På ambisiøse "Syranid" tar de seg vann over hodet, i noe som munner ut i et langtekkelig og i overkant pompøst spor.

Etter mange gjennomlytninger er det et noe diffust inntrykk som henger igjen. Høydepunktene kunne utgjort en flott EP, men blir gjort litt til skam av for svakt materiale.

Nå er "Beautifully Smart" bare en middels pop-plate.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Clipse og Tomora til topps fredag

(15.08.26) En rap mesterklasse fra veteranene Clipse og euforisk dansbar elektronisk musikk med Aurora og Tom Rowlands fra The Chemical Brothers var de store høydepunktene fra fredagens Øyafestival, sett fra mitt ståsted. Likevel ikke like sterk som dagen i forveien - tross at både Westside Cowboy og James K også leverte inspirerte opptredener som frister til gjenhør og gjensyn.


Tid for å nyte behaget i Maridalen

(15.08.26) En smak av honning, pleier Lars Lillo-Stenberg å si. En smak av behag, vil jeg si. Det ble ingen gudstjeneste i kirken denne kvelden, men kirkerommet egna seg ypperlig for denne intimkonserten.


Wilco er lyden av sommer

(14.08.26) Hvis du vil smake på den gode sommerfølelsen, kan du putte jordbær i munnen. Og når du er mett, kan du fylle på med Wilco i ørene.


Geese viste seg hypen verdig

(14.08.26) Bunnsolid håndverk og maktdemonstrasjoner fra Nick Cave og hans gjeng og Wilco tok nok mest oppmerksomhet hos et meget voksent publikum på en usedvanlig sterk enkeltdag under Øyafestivalens andre dag i Tøyenparken. For oss var det likevel mer tidsriktige artister som Geese og Blood Orange som ga mest energi og festet seg i hjerteroten. Geese viste seg mer enn hypen verdig, og vil etter all sannsynlighet stå igjen som undertegnedes beste opplevelse i Tøyenparken 2026 med sin tøyelige, angstfylte indierock.


Komplett galskap forkledt som J-Pop

(13.08.26) Dette er nok noe av det rareste jeg har hørt på et par tiår. Jeg hører elementer av det jeg antar er J-Pop, men det aller meste minner om en schizofren blanding av alt jeg har hørt av skiver og konserter de siste to årene.


Cortex-klimaks med Nels Cline!

(13.08.26) Det så lenge ut til å skjære seg, men så kom han likevel – Nels Cline! Og hvorfor ikke, når Wilco så allikevel befinner seg i området rundt Tøyenparken?