Nightwish: Once
Singelen "Nemo" var en glatt og svært ordinær forsmak på dette etterlengtede albumet fra Finlands store metaleksport Nightwish. Godt da å høre at albumet er av et mye sterkere kaliber enn hva singelen bar bud om.
Vi snakker her om et av de mest populære metal-banda blant norske ungdommer i disse dager. "Nemo" er blandt de mest ønskede musikkvideoene på NRKs populære Svisj, og de har også denne sommeren klart å selge ut Rockefeller to dager på rad, slik de også gjorde i fjor sommer.
"Once" er bandets femte album, og de skuffer neppe fansen denne gangen heller. Alt er veldig gjennomført når vi snakker om denne gruppa. Coverene for eksempel, er av det estetiske slaget, og selve produksjonen er monumental og med klinkende klar lyd.
Stilen er nøyaktig som den var ved forrige korsvei; symfonisk og pompøs heavy metal, med spenstige arrangementer og vanvittige orkestrale instrumentalpartier. De tyngre gitar-riffene må ofte vike til fordel for enorme synth- og strykerarrangement, men de er likevel et viktig moment i Nightwishs låter. Det er nemlig helheten og kontrastene som gir låtene det typiske Nightwish-soundet. Mange forsøker å kjøre samme greia, men klarer ikke å gjøre det på like overbevisende vis som finnene. Grunnen er også av Nightwish har gode låtskrivere, som vet å treffe musikalske nerver hos en stadig voksende fanskare.
Albumets store epos er "Ghost Love Score", som klokker inn på ti minutter. Her presser Nightwish alle sine velkjente elementer inn i èn låt, i det som må kunne kalles skivas høydepunkt.
Finnene har også tatt med en låt som framføres på sitt eget språk. Balladen "Kuoleme Tekee Taiteilijan" er fin den og, selv om det finske språket neppe kan kalles estetisk.
Det er lett å forstå at mange metal-folk misliker bandet, men det er ganske nøyaktig like lett å skjønne at mange elsker bandet. For øyeblikket heller jeg mot sistnevnte kategori. Såpass bra er nemlig "Once".
Del på Facebook | Del på Bluesky