MIKE SKINNER: Bedre kjent som The Streets, klar for Øya. ( )
MIKE SKINNER: Bedre kjent som The Streets, klar for Øya. ( )

The Streets til Øya

The Streets - alias Mike Skinner - er klar for Øyafestivalen.


Av en presit formulert pressemelding klipper vi:

"På vårparten er The Streets tilbake med nok et album, og vi har jobbet iherdig for å få han som en av våre headlinere. The Streets er på mange måter motsatsen til den overfladiske amerikanske hip-hop'en. Mens sistnevnte like gjerne dreier seg om fløyelsbehandlet champagne, horer, biler og markedstilpassede stjerneprodusenter, er innholdet til Skinner skummelt autentisk. Her snakker vi hasj, vold, narkogjeld, nettporno, cola og brandy ispedd hyllest til klubbing og ecstasy i laptop-snekra låter fra gutterommet hos mamma. Koselig? Nei. Møkkete? Ja. Dette er spektakulær musikk med et ekstatisk driv over minimalistiske rytmer av dub, hip-hop, funk og garage pakket inn i en ekstremt upretensiøs drakt."

Øyafestivalen finner sted i tidsrommet 11.-14. august, og du finner all relevant info her.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskilde '08: Vellykket publikumsfrieri

(05.07.08) Mike Skinner, bedre kjent som The Streets, forsøkte først å få publikum til å synge for ham, men innså fort at seksti tusen berusede skandinaver ikke er de beste til å manøvrere gjennom tekster sunget på londonifisert Birmingham-engelsk.


The Streets: A Grand Don't Come For Free

(11.05.04) "A Grand Don't Come For Free" kunne vært et glimrende tegneseriehefte! Tenk deg en engelsk versjon av vår egen street-tegner Christopher Nielsen med manuset til Mike Skinner. Da hadde den historiebaserte, men tilsvarende "umusikalske" andreplata til The Streets kommet til sin virkelige rett.


The Streets med nettalbum

(17.09.03) The Streets følger opp brakdebuten "Original Pirate Material" med en ren nettugivelse! Fra 14. oktober ligger minialbumet "All Got Our Runnins" tilgjengelig for nedlasting.


The Streets beholdt troverdigheten

(28.11.02) (Oslo/PULS): Mike Skinner alias The Streets har tjent ræva full av penger med et av årets aller beste debutalbum - "Original Pirate Material". Likevel var det frustrasjonen over hvor mye røyken koster i Norge, som han brukte som den røde tråden på Rockefeller der unggutten fra Birmingham skulle forsvare status som den tøffeste gutten i gata.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!