Egg og bønner på prærien
(Oslo/PULS): Jeg traff dem før konserten, og mente at vi nok kunne forvente fullt hus og heftig trøkk fra publikum på kveldens konsert. Hva skjedde? Hvor var Oslo-publikummet? Noen befant seg kanskje i overetasjen der Belle & Sebastian leverte en sjelden konsert, men det er da flere enn 1400 musikkglade mennesker her i by`n? Vel vel, faktum var at det var tynt befolket på John Dee når Helldorado spilte. Trist, men sant.
Helldorado / /
Vi snakker tross alt om et band som har håva inn trippel maxi-yatzee i femmere og seksere, og som generelt har mottatt mye heder i det siste. I tillegg kosta billetten en liten hundrelapp. Helldorado fortjente bedre, men vi skal ikke dvele lenger ved publikumsoppmøte; bare konstatere at det var skuffende dårlig.
Med årets tøffeste album har Helldorado vært ute på veien i en drøy måned, og liveopptredenene har høstet minst like gode kritikker som skiva. Det var derfor gledelig å konstatere at det var et faktum uten modifikasjoner at bandet også gjør sine saker godt live. Dag Vagle synger som en gud (les: David Eugene Edwards), og resten av gjengen følger opp med et bunnsolid akkompagnement. Spesielt gitarist Bård Halsnes imponerer, men det er bandet i sin helhet som er hovedgreia her. Helldorado er en knakende stilig liveband, som leverer varene.
Og varene, de består i første rekke av låter fra fantomdebuten "Director`s Cut". Tidlig i settet leveres den herlige balladen "Dead River". Det låter like velsmakende som egg og bønner ute på prærien en tidlig morgen. Og stort sett holder kvaliteten seg på det samme nivået to the bitter end. Låter fra minialbumet "Lost Highway" dukker også opp, og en fantastisk instrumentallåt i beste surf-tradisjon for å løse opp stemningen midtveis i gigen.
Dere som ikke stilte opp på John Dee denne fredagen må ha hatt noe forbløffende viktig fore, men neste gang er det no mercy!
Del på Facebook | Del på Bluesky