Helldorado
Kruttrøyk, øde og støvete landeveier, pistoldueller og død. Stikkord som alle har blitt brukt for å beskrive Stavanger-gruppa Helldorado. Noen timer før Rogalands tøffeste hankjønn går på scena på John Dee, slår vi av en prat med gutta.
Helldorado
GUTTA I KRUTTRØYKEN
Hans Wassvik (bass), Morten Jackman (trommer), Bård Halsne (gitar) og Dag Vagle (vokal) utgjør Helldorado. Et av årets mest kritikerroste band, som har fått et samlet pressekorps til å fråtse i superlativer etter slippet av debutalbumet "Director`s Cut" for noen måneder siden. Den forrige utgivelsen fra Helldorado var ep`en "Lost Highway", som også fikk en glitrende mottagelse i pressen. Vi spurte (dumt spørsmål kanskje, men men) om gutta var happy for den solide mottagelsen de har fått for skiva
- Joda, det har ikke vært så ille det, prøver Bård seg med, før Morten og resten av gjengen korrigerer det til at kritikken har vært over all forventning.
- Vi var pissnervøse for at vi skulle få dårlige kritikker, men det hadde vi selvsagt ingen grunn til. Vi visste at vi hadde laget en bra plate, men det er allikevel viktig å håve inn gode anmeldelser, fortsetter Hans. Vi har vel faktisk bare fått èn dårlig anmeldelse. Kjipt da at det kanskje var den viktigste. Han sikter til Thomas "Idol" Strzeleckis dyptpløyende (!) anmeldelse på Absolutt Underholdning, som konkluderte med en 3`er.
Alle bandmedlemmene i Helldorado har lang fartstid i andre bandsammenhenger tidligere, men det er først nå de har funnet den ultimate miksturen. Etter utgivelsen av "Director`s Cut" har gutta lagt ut på turnè, og er fornøyd med mottagelsen de har fått so far. For èn av gutta var det kanskje litt spesielt å stikka hjemmefra. Vokalist Dag ble nemlig pappa like før turnèkickoff, og der har du forøvrig også grunnen til at turnèen ble litt utsatt. - Det var tøft, spesielt i begynnelsen, men det går seg jo til etterhvert, sier han om livet langt borte fra sin førstefødte. (Det ryktes forøvrig at ungen ble født med kølsvart hår og kinnskjegg).
Helldorado ble først kjent for folket gjennom sin deltagelse i Zoom. Bandet vant likegodt hele greia, og reiste ut på Zoom-turnè sammen med John Doe og Nicolai.
- Zoom var en kul greie liksom, men om det hadde noe særlig innvirkning på karrieren vår er jeg vel usikker på, forteller Hans. Det er jo ikke noe penger involvert, men vi bor og spiser gratis, og det hele er jo snakk om å promotere seg selv. Vi skaffa oss iallefall et navn, og hadde det veldig kjekt.
- Vi spilte også på by:Larm i Trondheim 2003, men det ga oss absolutt ingenting. De som får noe ut av by:Larm, er artister og band som allerede har litt blest og interesse omkring seg. Det er jo disse folka pressen er opptatt av, mens de nye og uetablerte blir stuet vekk på bortgjemte steder til ugudelige spilletider. Men det er sikkert morro for bransjen.
Det var en del interessenter som ville kapre bandets underskrift, men de valgte til slutt lille lokale CCAP.
- Vi er veldig fornøyd med den jobben både CCAP og Vox Management gjør for oss. Hadde vi vært på et større selskap måtte vi sikkert regnet med å bli satt i skyggen av de større artistene, mens CCAP består av oppriktig engasjerte og idealistiske folk som vi setter stor pris på å jobbe med.
Det har versert en del sammenligninger hva musikkstilen angår. Selv er jeg av den oppfatningen at et par av låtene lyder veldig stemningsfullt 16 Horsepower, mens det i neste øyeblikk kan være rått og grisete rockabilly som serveres.
- Vi har blitt sammenlignet med mye; også ting vi selv aldri har hørt om! Men vi har vel funnet en stil som blander det meste av våre egne favorittsjangere. Vi er litt country, litt rock, litt rockabilly og litt surf.
Hva så med utlandet? Er Helldorado i det hele tatt musikk som resten av europa kan tenke seg å bruke spenn på?
- Vi har jo ikke et spesielt salgbart produkt, da. Det er klart at vi aldri kommer til å selge veldig mye skiver nedover i europa. Vi vil aldri komme til å breake, men å gjøre det skarpt i undergrunnsmiljøet har vi jo som mål. Den etterhvert velkjente helvetesruta i Tyskland må vel forseres snart, og forhåpentligvis vil vi kunne skaffe oss en den fans, og kanskje også etablere et nettverk nedover i Europa. USA hadde selvsagt også vært kult, men det er jo et håpløst marked bare å nærme seg. Akkurat for øyeblikket har vi det fantastisk bra som vi har det, vi. Vi gjør vår greie, og det virker som om folk liker det.
HELLDORADO live@john dee, 26/03
(Oslo/PULS): Jeg nevnte flere ganger til gutta i Helldorado, at vi nok kunne forvente fullt hus og heftig trøkk fra publikum på kveldens konsert. Hva skjedde? Hvor var Oslo-publikummet? Noen befant seg kanskje i overetasjen der Belle & Sebastian leverte en sjelden konsert, men det er da flere enn 1400 musikkglade mennesker her i by`n? Vel vel, faktum var at det var tynt befolket på John Dee når Helldorado spilte. Trist men sant.
Vi snakker tross alt om et band som har håva inn trippel maxi-yatzee i femmere og seksere, og som generelt har mottatt mye heder i det siste. I tillegg kosta billetten en liten hundrelapp. Helldorado fortjente bedre, men vi skal ikke dvele lenger ved publikumsoppmøte; bare konstatere at det var skuffende dårlig.
Med årets tøffeste album har Helldorado vært ute på veien i en drøy måned, og liveopptredenene har høstet minst like gode kritikker som skiva. Det var derfor gledelig å konstatere at det var et faktum uten modifikasjoner at bandet også gjør sine saker godt live. Dag Vagle synger som en gud (les: David Eugene Edwards), og resten av gjengen følger opp med et bunnsolid akkompagnement. Spesielt gitarist Bård Halsnes imponerer, men det er bandet i sin helhet som er hovedgreia her. Helldorado er en knakende stilig liveband, som leverer varene.
Og varene, de består i første rekke av låter fra fantomdebuten "Director`s Cut". Tidlig i sette leveres den herlige balladen "Dead River". Det låter like velsmakende som egg og bønner ute på prærien en tidlig morgen. Og stort sett holder kvaliteten seg på det samme nivået to the bitter end. Låter fra minialbumet "Lost Highway" dukker også opp, og en fantastisk instrumentallåt i beste surf-tradisjon for å løse opp stemningen midtveis i gigen.
Dere som ikke stilte opp på John Dee denne fredagen må ha hatt noe forbløffende viktig fore, men neste gang er det no mercy!
Del på Facebook | Del på Bluesky