McCoy Tyner: Land Of Giants
Sammen med Bill Evans har McCoy Tyner muligens vært den mest innflytelsesrike pianisten innen jazzen de siste 50 åra. Verden blei oppmerksom på Tyner i 1960 da John Coltrane tok han med seg i det som skulle vise seg å bli den klassiske kvartetten. I fem år varte dette unike samarbeidet og siden den gang har Tyner stort sett leda sine egne band - i alt fra trio til storband.
McCoy Tyner, som egentlig heter Alfred til fornavn, har runda 65 år, men har på ingen måte slakka av på noe som helst av den grunn. Hans urgroovy, akkordbaserte og perkusjonistiske måte å spille piano på har danna skole verden over og Tyner er fortsatt i besittelse av den energien og sulten som trengs for å videreføre dette kraftkrevende uttrykket.
Bortsett fra litt tørke i siste halvdel av 60-tallet, da han bl.a. måtte jobbe som sidemann med Ike & Tina Turner, har vår mann vært blant de mest ettertrakta pianistene på kloden. Han har valgt å spre budskapet sitt gjennom mange slags besetninger og solopianisten har vært like spennende som storbandpianisten. Som oftest har Tyners egne tøffe, melodiske og perkussive låter stått i sentrum, med enkelte bidrag fra standardskatten, og slik er det også på denne kvartettinnspillinga fra desember 2002.
Etter en meget suksessrik tur til Europa sommeren 2002, lå det i korta at bandet og musikken måtte dokumenteres. Tyner hadde satt sammen et band med en bortimot perfekt miks av ungdommelig pågangsmot og erfaring og faren for at musikken skulle bli "satt" var på ingen måte overhengende. Trommeslageren Eric Harland tilhører de hippeste av de hippe blant den oppvoksende slekt over there og han gir musikken akkurat den vitamininnsprøytinga den trenger. Supervibrafonist Bobby Hutcherson (62) har samarbeida til og fra med Tyner siden 60-tallet. På grunn av sin bopel på vestkysten har ikke Hutcherson fått den opperksomheten rundt om på kloden som han har fortjent - her viser han nok en gang at han sammen med Gary Burton og Milt Jackson er dette vakre instrumentets "grunnlegger". Bass-ansvaret er i de beste hender hos Charnett Moffett, sønn av Ornette Coleman-bassisten Charles Moffett. I tillegg til å være en utmerka kompbassist er Charnett Moffett også en av de mest utadvendte solistene på den store fela om dagen, noe som passer Tyners musikk strålende.
Repertoaret er i stor grad Tyners eget og som så ofte tidligere er det fortsatt livsbejaende låter, ofte med et lite karabisk anstrøk, som står på planen. Ellers får vi også hyggelige versjoner av "If I Were A Bell", "For All We Know" i en flott soloversjon og Ellingtons "In A Mellow Tone" som avslutning på ballet.
McCoy Tyner er i strålende slag og er fortsatt blant premissleverandørene når det gjelder hvordan jazz kan spilles på piano - "Land Of Giants" er et meget godt eksempel på det.
Del på Facebook | Del på Bluesky