Mogwai: Oppløftende depresjoner
(Oslo/Puls): - Det nye albumet er roligere enn mye av det vi har gjort før, mer laidback om du vil, men det betyr ikke at det ikke er intenst. Mange kommer nok likevel til å synes dette er et deprimerende album.
Mogwai
Mogwai-bassist Dominic Aitchison sitter i en hotellobby i Oslo og forteller om den nye plata, som ironisk nok har fått tittelen Happy Songs For Happy People. Og vi må jo spørre: Hvorfor den positive tittelen, hvis det er et så nedtrykkende album?
- Vi hadde faktisk store, store problemer med å finne noen god tittel til plata. Vi fikk etter hvert mange gode forslag gjennom websida vår, Golden Porsche var ett av de mer originale, så vi ble nødt til å i det minste gi den tittelen til ei låt på skiva Vi bruker mye tid på låttitler som du skjønner he he. Men Happy Songs For Happy People funka best, så vi gikk for den.
Nedtrykkende eller ei; det er iallfall en munter gjeng vi har med å gjøre. Gitarist Stuart Braithwaite kommer forbi med et lurt smil og gestikulerer en up yours til Dominic, som gjør en tilsvarende fakte tilbake, og i øyekroken registrerer jeg at de andre bandmedlemmene småknuffende krangler om hvem som skal stå hvor, og hvilke grimaser som er passende på fotosessionen som finner sted i bakgrunnen.
TIL QUART?
Norge er første stopp på en omfattende turnéplan de nærmeste månedene, og de blir også å finne på flere av sommerens festivaler...muligens også her til lands?
- Det ser ut til at vi kommer til å spille på Quart i år. Vi spilte der for noen år siden tror det var i 99, det var iallfall helt fantastisk. Det var vel første gang vi spilte på en utescene, vi hadde vår egen strand på backstageområdet og alt! Stort bedre blir det ikke.
Uten å putte det gode gamle Norgesvenner-stempelet på Mogwai, som vel bør kunne sies å være forbeholdt Bonnie Tyler og Rainmakers og den slags, så vet jeg at de har et positivt forhold til vår langstrakte, forblåste fjellknaus:
- Vi ble invitert til Norge i 97. Den første konserten vi spilte utenfor Storbritannia var på Checkpoint Charlie i Stavanger. Et virkelig bra sted, og ikke minst et bra publikum. Det er hyggelig å føle seg velkommen på et nytt sted. Vi har bare gode opplevelser herfra - bortsett fra et show i Bo? Er det noe som heter det?
- Du mener kanskje Bø?
- Oh yeah Bo. Første gangen vi var der var det helt topp, men et par år senere gikk det ordentlig dritt. Publikum mislikte oss skikkelig og var mest opptatt av å få drikke i fred, så vi måtte gå av scenen etter halve settet. Sånt skjer jo innimellom.
METAL?
- Sist vi møttes var dere opptatt av norsk Black Metal, dere lagde jo til og med Mogwai-skjorter med god, gammeldags metal-logo for noen år siden. Men musikken deres er lavmælt og nedtonet?
- Vi hører på alt mulig; gammel heavy metal, pønk, hardcore vi har stort sett forskjellig musikksmak alle sammen. Selv hører jeg på det meste, bortsett fra jazz og opera. Et sted går grensen. Når det gjelder skjortene, tror jeg det var etter å ha sett Mayhem-logoen at vi fant ut at det hadde vært kult å lage noen Death Metal-skjorter. De var så populære at vi fortsatte å trykke dem, og de er fortsatt i salg.
Når vi er inne på T-skjorter, så har det alltid vært en egen greie for bandet. En av de mest populære er den mye omtalte Blur are shite, som til og med Damon Albarn fikk med seg, naturlig nok, får en vel si. Siste tilskudd av provoserende plagg i Mogwai-leiren har påskriften Bush is a cunt, eller på godt norsk; Bush er ei fitte. Det kan være lurt å la de bli hjemme når de om ikke lenge legger ut på USA-turné.
EGET LABEL
Som om de ikke har nok å gjøre med bandet, driver de i tillegg eget plateselskap, Rock Action Records. Her har alle like mye å si, uansett musikksmak. De første, selvfinansierte Mogwai-sjutommerne kom ut på nettopp Rock Action, men det er først de siste årene det er blitt ordentlig label ut av det.
- Det er vanvittig morsomt, selv om det er mye hardt arbeid og er et utrolig pengesluk. Pengene renner ut, mens fint lite kommer tilbake, men det er absolutt verdt det det gir oss mye bare å holde på med det.
- Er det noe du vil si, sånn helt til slutt?
- Eh vel jeg er visst ikke så flink til det her nei niks
Vi sender en overtrøtt og beskjeden bassist i seng. Sene netter blir det mange av når man forbereder turné. To dager senere sees vi igjen, denne gangen på John Dee i Oslo. Mogwai står på scenen og leverer en av de beste konsertene jeg har sett de gjøre. Gåsehuden i nakken min er et umiskjennelig faktum. En gedigen oppvisning i dronerock av ypperste klasse, hvor høydepunktene praktisk talt står i kø: Fra den eksplosjonsartede Xmas Steps til den stemningsfulle Mogwai Fear Satan, for ikke å snakke om en rekke nye bekjentskaper, hvor Hunted By A Freak, for øvrig åpningskuttet på det kommende albumet, skiller seg spesielt positivt ut. Og bare så det er sagt, sånn før vi runner av det hele; Happy Songs For Happy People føles ikke på noen måte deprimerende, og inneholder noe av det vakreste jeg har hørt Mogwai gjøre noen gang. De har alltid vært kjent for å spille på de melankolske strengene, det er ikke til å komme utenom en slags oppløftende nedtrykthet kanskje, hvis det går an?
Happy Songs For Happy People er i salg fra 9. juni. Den er verdt å satse ukepengene på.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Roskilde '08: Velkommen til Mogwai's drømmeland
(05.07.08) Litt kort, men magisk konsert fra en av post-rockens pionerer.