Daniel Johnston: Fear Yourself

Noen artister blir hypet opp av helt andre årasker enn selve musikken. Daniel Johnston har en ekstremt turbulent og fascinerende forhistorie, hvor han har flydd inn og ut av diverse institusjoner, men heldigvis er han samtidig en artist og låtskriver som matcher forhåndshypen.


Daniel Johnston har fått diagnosen manisk depressiv, og i mellom sine opphold på diverse psykiatriske institusjoner har han spilt inn egne kassetter på soverommet som han har delt ut til venner og kjente (og ukjente). Han har også vært innom Atlantic, men takla ikke presset ved å være på et stort plateselskap, og solgte i tillegg for dårlig til at de ville beholde han.

Det er en kjent sak at gale personer ofte omtales som geniale. Vi har sett mange eksempler på det opp igjennom historien, og i en del tilfeller kan det nok være riktig, men at man automatisk blir regna som genial når man ikke er helt som alle andre, er ikke alltid riktig.

Etter forhåndsomtalen skulle man tro vi har å gjøre med et unikt mesterverk av ei skive, men så langt vil jeg ikke trekke det. "Fear Yourself" er en jævlig bra plate, men den skal altså ikke ha noen gratis bonuspoeng fordi mannen har en broket fortid. Et par virkelig gigantiske låter, noen få litt ensformige og slitsomme greier og en del materiale som er jevnt over greit nok. Det skulle allikevel tilsi ei skive godt over gjennomsnittet.

Med skjelvende stemme lirer han av seg berettelser om tapt kjærlighet og hjerteskjærende opplevelser. Troverdig? Ja så absolutt. Når han framfører ei låt som "Syrup Of Tears" er det helt tydelig at Johnston lever seg inn i teksten og vrenger ut sjela si til folket. Vakkert som bare pokker! Det samme gjelder "The Power of Love" og "Love Enchanted". Et par klassiske rockelåter har vi også her - "Mountain Top" er en catchy liten sak, mens "Fish" kanskje er albumets tøffeste låt. Men innimellom de nevnte låtene er det en del middelmådigheter som trekker ned helhetsinntrykket.

Albumet er forøvrig fint og skakt produsert av Spraklehorse-sjef Mark Linkous.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Daniel Johnston hylles av stjernelag

(14.06.04) Den 24. august kommer et hyllest-album til ære for den manisk depressive Daniel Johnston. Johnston, som lenge har vært en cult-favoritt blant mange stjerner, og som i fjor opprtrådte både på Roskilde og Quart, får nå sine låter tolket av stjerner som Tom Waits, Beck og Mercury Rev.


Daniel Johnston til Roskilde og Quart?

(29.04.03) Den manisk depressive og sagnomsuste singer/songwriter Daniel Johnston, som har blitt skamrost her hjemme for sin siste utgivelse "Fear Yourself", har satt opp Roskilde som et av stoppene på sin turnè.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.